En drøm som blir til virkelighet

Jeg har jo alltid sagt at jeg ønsker meg barn. Før i tiden hadde jeg satt meg en plan om å være gift og å ha barn før jeg er 25 år. Jeg vil tro jeg ikke er den eneste som har tenkt den tanken? Uansett, jeg så jo fort at det kom til å i vasken og det var viktigere ting for meg på den tiden enn å gifte meg og få barn. Utdanning og jobb kom på første plass, og etter noen år på skolebenken fikk jeg meg fast jobb og så begynte jeg å bli klar for A4-livet.

Jeg hadde jo aldri trodd at en spontan påmelding til Gift ved første blikk ville gi meg alt dette. Ikke bare har jeg møtt en som forstår meg og som er veldig lik meg både i personlighet og verdier, men jeg har møtt en som også ønsker det samme som meg. Det er utrolig vanskelig å finne det ute i tinder-verdenen i dagens Norge.

Joakim og jeg har fått flere tilbakemeldinger om at vi gir folk håp om kjærlighet, og det varmer virkelig mitt hjerte å høre det. For det er nettopp det det er imellom oss. Det er en kjærlighet som har fått lov til å blomstre med hard jobbing og et stort ønske om at denne blomsten skulle blomstre. Vil man ikke noe hardt nok, så jobber man ikke for det heller. Og vi så potensiale mellom oss allerede dag 1.

 

Alkoholfri mojito var en slager i Spania

 

Nå sitter vi her, ti måneder senere, og det er 3.5 måneder til termin. Jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle gå så fort, men jeg angrer ikke på det i det hele tatt. Det har ikke streifet meg en eneste gang at jeg ikke er klar for dette eller at vi ikke er klare for dette. Jeg har sett hvor hardt vi begge jobber og jeg tror faktisk at vi kommer til å bli gode foreldre. Vi kommer til å jobbe sammen om å gi vårt barn en flott oppvekst. Kanskje det til og med blir flere barn i fremtiden, hvem vet.

Likevel ligger jeg noen ganger i sengen og stresser over “småting”, som Joakim kaller det. Hva hvis baby Ella fryser og jeg ikke vet hvordan jeg skal kle henne? Hva hvis hun blir for varm? Hva hvis jeg ikke forstår når hun er sulten og hun ikke får nok mat? Hva hvis, hva hvis.. Jeg tror det er altfor vanlig at vi kvinner forstørrer ting og ofte tenker “hva hvis”. Jeg må selv bli bedre på det og tro mer på meg selv. Jeg er jo ikke så dum at jeg går ut i kuldegrader med baby Ella uten å ta på henne varme klær. Men når jeg ligger i sengen og lager meg alle mulige scenarioer i hodet mitt så er det utrolig nok slike teite ting jeg stresser over.

I takt med at magen min vokser og Joakim både kan se og kjenne spark, så har han også blitt mer vant til tanken om at han skal bli pappa. Det er en stor omveltning for begge og jeg tror definitivt at livet vårt kommer til å bli snudd på hodet, men vi har blitt enige om å gjøre dette sammen og å dele alle tanker og følelser gjennom hele prosessen. Åpen dialog er den beste dialogen.

Det er en drøm vi begge har som blir til virkelighet, og fy som vi gleder oss ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

6 kommentarer
    1. Dere klarer foreldrerollen sååå bra, det er jeg helt sikker på 🤗❤️. Ella får gode og kjærlige foreldre! Det er er så koselig å følge dere 😊

    2. Kjenner meg SÅ igjen med å stresse med småting! Takk for at du deler og slik minner meg på at det faktisk bare ER småting 😘

      1. Man stresser over alt for mye som det er, så godt å tenke litt over det og si til seg selv at alt kommer til å gå fint 😘

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg