God dag ❤️
Jeg husker dagen vi tok graviditetstesten utrolig godt. Vi kjøpte Clearblue sin graviditetstest, for den viser gravid/ikke gravid. Vi måtte ha det så tydelig som mulig, hvis ikke ville ikke Joakim tro på det. Den kvelden byttet vi på å le og gråte, eller Joakim gråt og jeg lo. Det skal mye til før jeg gråter, og det betyr ikke at jeg ikke har følelser eller var glad for at jeg var gravid, jeg er bare litt mer samlet enn Joakim. Den dagen ble jeg også bekymret for de neste 2 månedene. I følge diverse terminkalkulatorer var jeg allerede 4-5 uker på vei. Bekymringer om hvordan kroppen min ville takle svangerskapet, og om jeg kom til å spontanabortere var tilstede. Jeg bestemte meg fort for å legge alle bekymringer til side og si til meg selv: “uansett hvordan det går, så kommer det til å gå bra til slutt”. Jeg og Joakim hadde flere diskusjoner om hvorvidt vi skulle fortelle andre om graviditeten, spesielt før det hadde gått 12 uker og risikoen for spontanabort var lavere. Jeg var ganske bestemt på at det blir snakket altfor lite om spontanabort, og at jeg ville fortelle det til mine venner så jeg kunne få støtte i tilfelle det skulle gå galt.
Endelig var jeg over 12 uker på vei og gikk sakte men sikkert inn i andre trimester. Jeg følte meg plutselig litt tryggere og en slags ro falt over meg. Det føltes som et magisk øyeblikk du venter på og plutselig så er du der. Nå gikk bekymringen over fra “jeg er redd for spontanabort” til “jeg kjenner ikke så mye, er jeg egentlig gravid?”. Jeg har vært ekstremt heldig og ikke hatt noe særlig av de kjipe symptomene som følger med et svangerskap. Ja, jeg har vært litt ekstra trøtt, men det kan jo skyldes lite søvn og stress. Jeg har fått større pupper, men det kan jo skyldes litt for mye godteri og potetgull den siste tiden. Jeg har lagt på meg litt rundt magen, men alle buksene mine passer fortsatt og jeg ser ikke så “annerledes” ut enn før vi testet positiv. Jeg har litt vondt i hodet innimellom, men ikke så vondt at jeg ikke klarer å være på jobb og leve et vanlig liv. Hodepinen kan jo skyldes for lite vann. Jeg er ikke den flinkeste til å drikke vann.
Er jeg gravid? Det spørsmålet har jeg spurt meg selv mange ganger. Jeg husker Joakim spurte jordmoren da vi var på vår første kontroll “tar dere ikke en ekstra graviditetstest?”. Svaret var nei; hjemmetesten er sikker nok.
Nå er det 18 dager til vi skal på ultralyd på sykehuset. For hver dag som går så føles det enda lenger unna. Det er nesten så jeg ringer en privatklinikk for å bestille privat ultralyd. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det; jeg har bestemt meg for å følge det offentlige tilbudet og fornuften i meg sier at jeg ikke har behov for “ekstra” hjelp, enda. Det eneste jeg vil ha er en sunn og frisk baby. Jeg må slutte å bekymre meg og stole på at babyen inni meg er sunn og har det bra – frem til noe annet er bevist. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde litt flere symptomer, men igjen, når jeg får se hjertet slå så kommer i hvertfall denne bekymringen til å gå over. Jeg har jo ikke hatt mensen siden januar, så jeg er nok gravid.
Alle kvinner er unike, og alle svangerskap er forskjellige. Jeg skal nyte min graviditet og håper du gjør det samme!
Instagram HER
Hei igjen! Spennende tider, og du er nok heeelt sikkert gravid 😀! Jeg ville ikke gått til privat ultralyd , sykehuset har meget god kompetanse. Har selv jobbet nært med jordmødre i mange år 🙂. Er det Ullevål sykehus du har fått time? Leser bloggen din hver dag, og har satt den på favoritt 🤗
Hei Grete! Jeg skal til Ullevåll 🙂 Jeg stoler på at det offentlige vil gi meg akkurat den hjelpen jeg trenger, så jeg har fortsatt ikke falt for fristelsen med å gå til en privat klinikk og tror nok ikke jeg gjør det heller 🙂
De er veldig flinke på Ullevål 🙂, kompetansen der er bedre enn de private, vet det pga mine tidligere kollegaer som er jordmødre 😘
Hei Grete! Ja, jeg stoler veldig på det norske systemet 🙂 I dag fikk jeg se hjertet dunke. Du kan lese om det i mitt nyeste innlegg 🙂 Det var så fantastisk!
Synes du er tøff som holder deg unna presset om å gå til en privat klinikk for UL <3 Er jo ganske dyrt, spesielt når man får det samme tilbudet av det offentlige bare litt seinere. Skjønner også at folk benytter seg av det da graviditeten er ekstra gøy, og noen kanskje har urealistiske bekymringer !
Jeg har fortsatt ikke falt for fristelsen med å gå til en privat klinikk og tror nok ikke jeg gjør det heller 🙂 Selv om jeg gjerne skulle visst kjønnet nååååå 😅
Skjønner ikke hvorfor dere snakker om å falle for fristelsen eller stå i mot presset for å ta UL privat. Det er veldig sjeldent det handler om at folk gjør det just for fun. Som regel er det pga mye bekymringer tidlig i svangerskapet. Om det faktisk er liv i babyen feks.
Selv var jeg på privat UL i uke 9. Jeg hadde vært så redd at jeg trodde jeg kunne svime av når som helst, jeg begynte å gråte i det vi kom inn til gynekologen – i frykt for å ikke finne hjerteslag.
Men veldig fint at du ikke har hatt sånne bekymringer, for det er virkelig ikke godt. Men det er absolutt ikke noe nederlag å ta en tidlig UL privat!
For min del så handler det ene og alene om at jeg ikke er så bekymret og føler egentlig ikke jeg har behov for å gå til privat UL. Men jeg har selvfølgelig full forståelse for de som trenger det. Jeg håper svangerskapet ditt gikk/går fint ❤️
Så bra og godt at du ikke er bekymret:) Men som de andre skriver over her, at du er så flink og tøff som “står i mot fristelsen” til privat ul. Det er ingen fristelse for de fleste, men en genuin trygghet om at barnet har det bra. Ikke fordi det er sabla fett å få en diger stav opp i dåsa av fremmede.
Takk, det gikk heldigvis bra. Men hele svangerskapet var preget av ekstremt mange bekymringer. Nå er jenta 2,5 år og jeg har innsett at bekymringer hører mammahjertet til <3