Jeg har fått veldig mange spørsmål om hvorfor jeg ikke har blogget på så lenge og om jeg har lagt ned bloggen og om jeg kommer til å fortsette å blogge. Det ærlige svaret er at jeg ikke vet.

Jeg er en person som ofte vil prestere godt i alt jeg gjør, og hvis jeg føler at jeg ikke helt klarer å prestere så gnager det på meg. Jeg følte på et tidspunkt at bloggen ble enda et område jeg måtte prestere i, og når jeg ikke helt fikk det til eller oppdaterte bloggen med meningsfulle innlegg ofte nok så mistet jeg motivasjonen. Jeg elsker å skrive og synes det er utrolig trist at motivasjonen ble borte, så jeg håper og krysser fingrene for at den sakte men sikkert kommer tilbake. Bloggen har bidratt til at jeg både har utviklet meg som person og lært utrolig mye om meg selv, ved å bruke den som en plattform til å reflektere over hva som skjer i hverdagen min og hvordan jeg kan gjøre ting bedre. Den har også, som jeg har fortalt tidligere, hjulpet Joakim med å forstå meg bedre da jeg synes det er lettere å skrive ned tanker og følelser enn å snakke om dem. Derfor ønsker jeg ikke å legge ned bloggen helt.

Nå som jeg har blitt mamma vet jeg at det vil bli mindre tid til å drive med blogg og andre sosiale plattformer, men jeg vil gjerne, sakte men sikkert, begynne å skrive igjen. I mellomtiden vil jeg takke alle dere som har klikket dere inn her til tross for at jeg ikke har gitt lyd fra meg på så lenge. Jeg håper dere har forståelse for at ting går opp og ned noen ganger!

Den siste måneden i svangerskapet ble en lang måned, og ventetiden dro veldig ut. Jeg vil gjerne dele mine tanker om den siste tiden som gravid og min fødselshistorie med dere, så dette vil komme i et eget innlegg om et par dager.

Instagram HER – Snapchat HER