God kveld ❤️
Første bryllupsdag: bryllupet var vel overstått, og vi skulle nå få vite hvor vi reiser på bryllupsreise. Vi hadde begge uttrykt et ønske om å reise til varmere strøk. Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise til Barcelona, for jeg hadde hørt så mye fint om byen og jeg hadde aldri før vært der. Så jeg tenkte at det hadde vært hyggelig å dra dit med min nye mann, å gå rundt og utforske byen sammen.
Produsenten kom inn på vår suite, og det første han sa var: ikke bli skuffet nå, Sara, men dere skal ta tog til bryllupsreisen. Neeida, jeg skulle ikke bli skuffet, men tog?! Hvor er det vi egentlig skal? Det viste seg at vi skulle til Gålå. Gålå, av alle steder. Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet, selv om jeg sa at jeg ikke var det.
Men hvorfor Gålå? Ekspertene ville gi oss en skikkelig utfordring. De ville se oss jobbe, og de ville se hvordan vi taklet både fjelltur og brupendling. Jeg er jo som kjent verken en badenymfe eller en fjellgeit. Jeg er glad i storbylivet. Jeg har også en mistanke om at de sendte oss på togtur fordi Joakim jobber i NSB, men det er bare en antakelse. Kunne du ikke jobbet i SAS i stedet, Joakim?
Vi kom oss avgårde noen dager senere. Trøtte og slitne etter å ha flyttet alle tingene mine til Joakim, men vi dro dit med godt mot. Toget var minst halvannen time forsinket, og vi satt på hvert vårt sete og kjedet oss – skikkelig. Hvordan skulle dette gå, tenkte jeg.
Vi kom omsider frem til Gålå, etter å ha inntatt en deilig frokost på toget som Joakim hadde handlet inn (med min hjelp). Bropendlingen kom som et lite sjokk. Enda en ting jeg virkelig ikke ønsket å gjøre. Jeg har hatt vannskrekk så lenge jeg kan huske, og å hoppe ned fra en bru med nettopp et vann under meg, var ikke en ønsket situasjon. Men jeg hoppet uten å tenke meg om to ganger. Det var så gøy og jeg gjør det gjerne igjen om jeg kan! Jeg følte meg tøff og jeg mestret virkelig situasjonen. Jeg måtte jo vise meg frem for Joakim!
Etter bropendlingen var det på tide å ta av seg jeansen og ta på seg ullundertøyet, for nå skulle vi gå tur. Vi skulle klatre opp Feforkampen; ikke det høyeste fjellet med sine 1160 meter, men nok til at jeg ble sliten. Det hjalp ikke på at det var kaldt på toppen, og Joakim absolutt skulle gi meg vottene sine. Det er jo som kjent ikke det jeg ønsket. Turen ned var ikke like morsom.
Under turen hadde vi et par romantiske middager hvor vi virkelig turte å være sårbare og åpnet oss for hverandre. Joakim delte litt fra sin barndom, og jeg delte litt fra min. Vi hadde allerede blitt et par.
Vi ble ordentlig godt kjent på den turen og jeg har forstått i etterkant hvorfor de valgte å sende oss til Gålå. Vi fikk virkelig utfordret oss selv. Det har vært mange krangler også etter Gålå og votteepisoden, men allerede da lærte vi oss å kommunisere med hverandre og begynte å forstå hvordan den andre reagerer.
Takk for en fin bryllupsreise, Joakim ♡
PS. Vi var i Barcelona i februar.
Instagram HER
