God kveld ❤️
Jeg har lyst til å vise dere leiligheten vi har kjøpt, så her kommer et stort bildedryss! Leiligheten går over to plan: første etasje og kjelleretasje. I første etasje har vi toalett, gjesterom, kjøkken og stue. I kjelleretasjen har vi tv-stue, bod, bad og soverom.
Følg meg gjerne på instagram sara.ij for hyppigere oppdateringer ♡
Instagram HER
God kveld ❤️
Første bryllupsdag: bryllupet var vel overstått, og vi skulle nå få vite hvor vi reiser på bryllupsreise. Vi hadde begge uttrykt et ønske om å reise til varmere strøk. Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise til Barcelona, for jeg hadde hørt så mye fint om byen og jeg hadde aldri før vært der. Så jeg tenkte at det hadde vært hyggelig å dra dit med min nye mann, å gå rundt og utforske byen sammen.
Produsenten kom inn på vår suite, og det første han sa var: ikke bli skuffet nå, Sara, men dere skal ta tog til bryllupsreisen. Neeida, jeg skulle ikke bli skuffet, men tog?! Hvor er det vi egentlig skal? Det viste seg at vi skulle til Gålå. Gålå, av alle steder. Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet, selv om jeg sa at jeg ikke var det.
Men hvorfor Gålå? Ekspertene ville gi oss en skikkelig utfordring. De ville se oss jobbe, og de ville se hvordan vi taklet både fjelltur og brupendling. Jeg er jo som kjent verken en badenymfe eller en fjellgeit. Jeg er glad i storbylivet. Jeg har også en mistanke om at de sendte oss på togtur fordi Joakim jobber i NSB, men det er bare en antakelse. Kunne du ikke jobbet i SAS i stedet, Joakim?
Vi kom oss avgårde noen dager senere. Trøtte og slitne etter å ha flyttet alle tingene mine til Joakim, men vi dro dit med godt mot. Toget var minst halvannen time forsinket, og vi satt på hvert vårt sete og kjedet oss – skikkelig. Hvordan skulle dette gå, tenkte jeg.
Vi kom omsider frem til Gålå, etter å ha inntatt en deilig frokost på toget som Joakim hadde handlet inn (med min hjelp). Bropendlingen kom som et lite sjokk. Enda en ting jeg virkelig ikke ønsket å gjøre. Jeg har hatt vannskrekk så lenge jeg kan huske, og å hoppe ned fra en bru med nettopp et vann under meg, var ikke en ønsket situasjon. Men jeg hoppet uten å tenke meg om to ganger. Det var så gøy og jeg gjør det gjerne igjen om jeg kan! Jeg følte meg tøff og jeg mestret virkelig situasjonen. Jeg måtte jo vise meg frem for Joakim!
Etter bropendlingen var det på tide å ta av seg jeansen og ta på seg ullundertøyet, for nå skulle vi gå tur. Vi skulle klatre opp Feforkampen; ikke det høyeste fjellet med sine 1160 meter, men nok til at jeg ble sliten. Det hjalp ikke på at det var kaldt på toppen, og Joakim absolutt skulle gi meg vottene sine. Det er jo som kjent ikke det jeg ønsket. Turen ned var ikke like morsom.
Under turen hadde vi et par romantiske middager hvor vi virkelig turte å være sårbare og åpnet oss for hverandre. Joakim delte litt fra sin barndom, og jeg delte litt fra min. Vi hadde allerede blitt et par.
Vi ble ordentlig godt kjent på den turen og jeg har forstått i etterkant hvorfor de valgte å sende oss til Gålå. Vi fikk virkelig utfordret oss selv. Det har vært mange krangler også etter Gålå og votteepisoden, men allerede da lærte vi oss å kommunisere med hverandre og begynte å forstå hvordan den andre reagerer.
Takk for en fin bryllupsreise, Joakim ♡
PS. Vi var i Barcelona i februar.
Instagram HER
God morgen ❤️
De som kjenner meg vet at jeg ikke er såå opptatt av interiør osv. Jeg liker å ha det ryddig og rent hos meg, men sier selvfølgelig ikke nei til å bo fint også, men jeg er altså ikke så kravstor. Leiligheten vi bor i nå er nok det fineste stedet jeg har bodd på. Vi er blitt veldig glad i leiligheten allerede, selv om vi bare har bodd der i litt over en måned. Vi trives veldig godt i området og synes leiligheten er veldig fin.
Nå som det kommer en liten en i november, så har vi bestemt oss for å gjøre om gjesterommet til gjesterom og barnerom. Rommet er stort nok til å kunne deles opp, og Joakim som er så handy har lovet å gjøre ferdig dette prosjektet i sommer. Jeg ønsker meg et enkelt rom til lille baby, med lyse farger og enkle møbler og uten for mye dill dall. Vi har en ganske enkel stil i resten av leiligheten og jeg ønsker å videreføre dette til barnerommet.
De første 6 månedene og så lenge baby trenger, skal den jo sove i samme rom som oss. Vi har god tid til å bygge om gjesterommet, men jeg ønsker å bli ferdig med det før baby kommer da jeg er sikker på at perioden etter baby melder sin ankomst vil være både krevende og stressende og vi vil rett og slett ikke ha tid til å bygge om gjesterommet.
Jeg gleder meg virkelig til å sette i gang med dette prosjektet, og til å finne ut sammen med Joakim hvordan det skal se ut og hvilke møbler vi skal kjøpe inn! Selv om Joakim skal gjøre all jobben (jeg skal hjelpe til der jeg kan), så synes jeg det er fint at vi kan bli enige sammen om innredning osv. Forholdet vårt er jo bygget på kommunikasjon og på at vi tar beslutninger sammen – det tror jeg er en veiene til et lykkelig forhold.
Instagram HER
God dag ❤️
Jeg husker dagen vi tok graviditetstesten utrolig godt. Vi kjøpte Clearblue sin graviditetstest, for den viser gravid/ikke gravid. Vi måtte ha det så tydelig som mulig, hvis ikke ville ikke Joakim tro på det. Den kvelden byttet vi på å le og gråte, eller Joakim gråt og jeg lo. Det skal mye til før jeg gråter, og det betyr ikke at jeg ikke har følelser eller var glad for at jeg var gravid, jeg er bare litt mer samlet enn Joakim. Den dagen ble jeg også bekymret for de neste 2 månedene. I følge diverse terminkalkulatorer var jeg allerede 4-5 uker på vei. Bekymringer om hvordan kroppen min ville takle svangerskapet, og om jeg kom til å spontanabortere var tilstede. Jeg bestemte meg fort for å legge alle bekymringer til side og si til meg selv: “uansett hvordan det går, så kommer det til å gå bra til slutt”. Jeg og Joakim hadde flere diskusjoner om hvorvidt vi skulle fortelle andre om graviditeten, spesielt før det hadde gått 12 uker og risikoen for spontanabort var lavere. Jeg var ganske bestemt på at det blir snakket altfor lite om spontanabort, og at jeg ville fortelle det til mine venner så jeg kunne få støtte i tilfelle det skulle gå galt.
Endelig var jeg over 12 uker på vei og gikk sakte men sikkert inn i andre trimester. Jeg følte meg plutselig litt tryggere og en slags ro falt over meg. Det føltes som et magisk øyeblikk du venter på og plutselig så er du der. Nå gikk bekymringen over fra “jeg er redd for spontanabort” til “jeg kjenner ikke så mye, er jeg egentlig gravid?”. Jeg har vært ekstremt heldig og ikke hatt noe særlig av de kjipe symptomene som følger med et svangerskap. Ja, jeg har vært litt ekstra trøtt, men det kan jo skyldes lite søvn og stress. Jeg har fått større pupper, men det kan jo skyldes litt for mye godteri og potetgull den siste tiden. Jeg har lagt på meg litt rundt magen, men alle buksene mine passer fortsatt og jeg ser ikke så “annerledes” ut enn før vi testet positiv. Jeg har litt vondt i hodet innimellom, men ikke så vondt at jeg ikke klarer å være på jobb og leve et vanlig liv. Hodepinen kan jo skyldes for lite vann. Jeg er ikke den flinkeste til å drikke vann.
Er jeg gravid? Det spørsmålet har jeg spurt meg selv mange ganger. Jeg husker Joakim spurte jordmoren da vi var på vår første kontroll “tar dere ikke en ekstra graviditetstest?”. Svaret var nei; hjemmetesten er sikker nok.
Nå er det 18 dager til vi skal på ultralyd på sykehuset. For hver dag som går så føles det enda lenger unna. Det er nesten så jeg ringer en privatklinikk for å bestille privat ultralyd. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det; jeg har bestemt meg for å følge det offentlige tilbudet og fornuften i meg sier at jeg ikke har behov for “ekstra” hjelp, enda. Det eneste jeg vil ha er en sunn og frisk baby. Jeg må slutte å bekymre meg og stole på at babyen inni meg er sunn og har det bra – frem til noe annet er bevist. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde litt flere symptomer, men igjen, når jeg får se hjertet slå så kommer i hvertfall denne bekymringen til å gå over. Jeg har jo ikke hatt mensen siden januar, så jeg er nok gravid.
Alle kvinner er unike, og alle svangerskap er forskjellige. Jeg skal nyte min graviditet og håper du gjør det samme!
Instagram HER
God søndag ❤️
I dag bestemte vi oss for å ta en tur til Tryvann og gå tur med Cleo og få oss litt frisk luft. Det er så fint ute nå, temperaturen er helt perfekt for tur og Oslo er så vakkert! Jeg er egentlig en byjente, men liker å være i naturen iblant, og synes det er så deilig å komme seg litt bort og bare nyte stillheten.
Dette skal vi definitivt gjøre oftere. Hvordan tilbringer du søndagen din?
Instagram HER
God dag ❤️
Jeg håper dere hadde en fin 17 mai?
Vi arrangerte frokost hos oss, og hadde hele 23 stk rundt bordene. Vi er begge veldig glade i å invitere til fest, og håper alle gjestene våre hadde en fin start på dagen. Vi koste oss i hvertfall veldig og synes det var veldig hyggelig at så mange ønsket å komme på frokost til oss ♡
Vi satte opp bordene og dekket på kvelden før, slik at alt var klart når gjestene kom kl 9 i går. Alle hadde med seg en rett hver. Det var mer enn nok mat i hvertfall! Vi lagde eggerøre, kjøpte inn drikke, brød og røkelaks, og masse snacks.
Mye av maten kunne jeg ikke spise, men jeg hadde mer enn nok av ting jeg kunne spise, så jeg ble god og mett likevel. Etter frokosten dro vi på middag, og så satt vi i hagen til et vennepar resten av kvelden. Jeg har brukt morgenen på å rydde. Planen i dag er bare å slappe av.
Neste år blir nok en litt annerledes 17 mai, med barn i hus. Men jeg gleder meg allerede ♡
Instagram HER
God dag ❤️
Som dere sikkert har fått med dere, så er jeg veldig glad i dyr og spesielt hunden min Cleo. Han er bare så god! Cleo har fått seg en ny venn som heter Elfie. Se på de skjønneste hundene!
Nå er vi igang med forberedelsene til den store dagen i morgen. 17 mai er en favoritt dagene mine i året, og i år som i fjor, inviterer vi til frokost.
Ha en fin 16 mai så snakkes vi senere i kveld ♡
Instagram HER
God dag ❤️
Jeg føler at mange av oss er programmert til å tro at livet vårt må se ut på en bestemt måte. Vi skal nå alle disse store og hårete målene, gifte oss og få barn, med noen man har vært sammen med i så og så mange år og som samfunnet mener er riktig for en. Jeg husker da jeg var yngre, så skulle jeg være gift og ha barn innen jeg var 25 år. Herregud, så feil kan man ta.
Jeg har flyttet på meg mye i løpet av mitt liv. Jeg har vært litt rastløs og har kanskje ikke helt falt til ro. Jeg er født i Dubai, med en palestinsk far og finsk mor. Da jeg gikk på barneskolen flyttet vi til Norge, av diverse årsaker. Jeg lærte meg fort norske “regler” og ble fort sett på som en helt vanlig norsk jente. Med årene ble jeg mer og mer rastløs, og etter videregående jobbet jeg et par år, før jeg fant ut at jeg ville studere. Så da flyttet jeg til Karlstad i Sverige og tok en bachelor i HR. Året etter jeg var ferdig utdannet flyttet jeg til New York for å videreutdanne meg og bodde der i tre år, og fullførte faktisk en mastergrad.
Jeg har ikke valgt den “tradisjonelle” veien, men jeg har lært så sinnsykt mye på reisen. Jeg har opplevd og møtt så mange fantastiske mennesker fra alle mulige kulturer, og lært at livet har både oppturer og nedturer. Og jeg har lært å takle nedturene uten å grave meg for dypt ned.
Jeg har oppnådd så mye i livet ved å fokusere på hva jeg kan lære av de situasjonene jeg havner i. Tro meg, det var vanskelig å være i New York de første månedene helt alene, men fokuset mitt lå hele tiden på hvilken lærdom det ville gi meg. Å leve urbant og trangt var uvant, men veldig spennende og noe jeg er glad jeg har opplevd. Den første leiligheten jeg bodde i i New York hadde skjeve gulv og pallesofa – ikke av den behagelige typen. Og rommet var bitte lite.
Ting ble bedre og jeg trivdes veldig godt i storbyen. Dessverre (ikke dessverre) tar alle eventyr slutt, og jeg måtte flytte tilbake til Oslo etter 3 år. Jeg hadde fortsatt en drøm om å gifte meg og få barn, men jeg hadde lagt den litt på is. Jeg har gått på mange dates, men ikke følt at det har vært riktig for meg. Jeg tror i dagens samfunn så er det vanskeligere for single å møte nye mennesker. Hvor møter man menn liksom? Det spørsmålet spurte jeg meg selv mange ganger, og var sikkert en av grunnene til at jeg meldte meg på Gift ved første blikk. Tenk hvis jeg ble matchet og han faktisk var mannen. Jeg følte jo samtidig et press for å møte noen snart. Klokken tikket, og skulle jeg følge alle reglene i samfunnet måtte jeg jo være sammen med mannen i noen år før vi i det hele vurderte barn.
Det jeg liker best av reisen i Gift ved første blikk, var at jeg hadde mulighet til å ta kontroll over min egen skjebne. Før Gift, følte jeg meg ofte presset til å leve livet mitt på en spesiell måte. Men i Gift, fokuserte jeg kun på Joakim og brydde meg ikke om normer eller regler. Det er jo vi som skal leve sammen, og ingen andre. Det viser seg at han er mannen. Men om jeg ikke hadde tatt den sjansen så hadde jeg aldri møtt han.
Det varmer mitt hjerte når jeg hører at jeg inspirerer andre. Lytt til deg selv, og ikke la samfunnet diktere hvordan du skal leve livet ditt, for livet kan plutselig snu!
Instagram HER
God dag ❤️
Jeg håper dere har hatt en fin dag! Jeg har vært litt sliten de siste to dagene og vært plaget med hodepine som jeg tror skyldes graviditeten. Jeg har jo lest at man lettere kan få hodepine hvis man er gravid. Er du sånn som meg som søker opp alle dine symptomer? Og tror plutselig du er døende? Sånn er jeg i hvertfall, og jeg klarer ikke å stoppe meg selv 😂
Jeg tror heldigvis ikke jeg er døende i dag, men jeg må innrømme at jeg har ligget litt ekstra mye på sofaen i dag. Men det er vel lov når man er gravid! Jeg håper bare hodepinen gir seg og jeg kan fortsette svangerskapet uten store problemer.
Hvilke symptomer hadde/har du som gravid? Hvordan er formen din?
Jeg er nok også litt mer irritabel i dag enn vanlig. Joakim og jeg krangler vanligvis ikke så ofte, men i dag så smalt det. Jeg vil gjerne dele dette med dere så dere ser at det er normalt å krangle og bli venner igjen. Vi ønsker jo å dele både opp- og nedturer med dere og det er nettopp derfor vi takket ja til miniserien Lykkelig gift ved første blikk. Vi er lykkelige selv om vi av og til krangler.
Det hele startet med at jeg ba Joakim gå på polet og kjøpe noen flasker mousserende til 17 mai frokosten vi skal ha. Gjerne cava eller liknende. Joakim kommer hjem med 4 flasker av en eller annen rosé mousserende som han hadde sett vant en test på nettet. Han har aldri smakt den før. Så jeg spør hvorfor han kjøper 4 av den og ikke for eksempel 1 av den og 3 av noe annet, men han svarte med at han ville ha den så da kjøpte han den. I mine ører hørte jeg han si: “Jeg bryr meg ikke om dine ønsker, så lenge jeg får dekket mine behov”.
Vi endte opp med å ha en ganske intens krangel om noe helt annet enn selve cavaen. Etter å ha fått roet oss ned og blitt venner igjen, er vi enige om at krangelen handlet mye mer om at jeg ikke følte Joakim hører på meg, mens han følte jeg kritiserte han. Og vi begge har nok litt rett i det vi følte – jeg kunne jo latt det gå og tenkt at gjestene sikkert blir fornøyde uansett, og han kunne kjøpt det jeg faktisk ba han om å kjøpe. Denne krangelen minner veldig om “votte-episoden” vi hadde på Gålå, hvor det verken handlet om en teit cava flaske eller noen teite votter.
Forholdet vårt er ikke rosenrødt, og vi krangler av og til vi også. Men det vi er gode på, det er å snakke sammen etterpå og lytte til hverandre. Det vesentlige er ikke hvor ofte eller hvordan dere krangler, men hvordan dere reparerer etter krangelen. Det har vi heldigvis lært oss og kommer oss ganske fort videre fra en krangel eller uenighet.
Det var dagens visdomsord! Ønsker deg en riktig fin kveld ❤️
Instagram HER
God dag ❤️
Jeg føler meg absolutt ikke som en kjendis, og det gjør ikke Joakim heller. Det er en grunn til at jeg har valgt å kalle meg kjendisfrue, og det er ikke fordi noen av oss er kjendiser. Dette var ment som en morsom greie, og dere som har sett første episode av vår miniserie Lykkelig gift ved første blikk skjønner greia. Joakim tuller med at han er superkjendis, og jeg tuller med at jeg er gift med en kjendis. Dere som har sett på både Gift ved første blikk og Lykkelig gift ved første blikk vet at vi tuller mye med hverandre, og at det har blitt vår greie å tulle med ting. Du kan se klippet fra episoden her.
Når det er sagt, så vil jeg poengtere at vi synes det er utrolig hyggelig når vi får meldinger fra folk som har sett oss på tv og som heier på oss, eller når vi blir stoppet på gaten av folk som ønsker å gratulerer oss med graviditeten og kjærligheten. Vi er veldig ydmyke og synes det er så koselig at folk tar seg tid til å sette seg ned og se på serien om oss. Jeg håper flere fortsetter å heie på oss ♡
Vi har også blitt kontaktet av flere aviser som har ønsket å skrive artikler om oss. Oss liksom? Vi som er et helt vanlig ektepar med både opp- og nedturer. Men samtidig ikke, vi giftet oss jo faktisk på tv og vi hadde aldri møtt hverandre før. Vi synes det derfor er veldig koselig at diverse aviser har ønsket å skrive om oss.
Så nei, vi er ikke kjendiser, men noen kjenner oss igjen på gaten og vi synes det er veldig hyggelig.
Instagram HER
