I dag har Joakim og jeg vært i parterapi. Vi har vært i terapi i snitt annenhver uke siden vi giftet oss. Dette har vært i regi med Gift ved første blikk og vi er utrolig takknemlige for at vi har fått dette tilbudet. Ting går generelt veldig bra med oss om dagen, men det er likevel deilig å snakke med en psykolog som kjenner oss og vet hvilke feller vi kan gå i.
I dag snakket vi om det å være gravid og hvordan vi begge oppfatter det. Vi kom også inn på dette med redebygging og det biologiske aspektet rundt det.
Jeg har jo allerede mast på Joakim om at vi må dra og kjøpe barnevogn og bilsete og klær og badebalje og brystpumpe og alt. Han må jo tro jeg er helt gal. Det er jo hele fem måneder til baby Ella kommer. Men, det er mitt første barn og det biologiske drivet i meg vil bygge et rede til babyen min. Det finnes biologiske bevis for dette – en mor har et sterkt instinkt til å forberede huset, eller “bygge rede” før babyens ankomst. Stakkars Joakim som må høre på dette i fem måneder til!
Jeg er jo, for dere som har fulgt med eller kjenner meg, veldig glad i å planlegge ting i god tid. Har jeg for eksempel en oppgave som har frist om to uker, så skriver jeg den i dag og retter heller på den resten av tiden. Så jeg dro med meg Joakim på Barnas Hus allerede dagen etter vi fant ut at vi venter en jente. Til mitt forsvar så klarte jeg i hvertfall å vente til etter ultralyden 😂
Vi så på barnevogner og prøvde ut litt forskjellige i butikken. Vi så også på andre ting vi kunne tenkt oss til baby. Det er mye annet vi ønsker oss, men sånn ser foreløpig ønskelisten til baby Ella ut!
1. Emmaljunga NXT90 Lounge Grey 2. Stokke Tripp Trapp Hazy Grey 3. Stokke Tripp Trapp Baby Set 4. Besafe bistol og base 5. Emmaljunga bilstoladapter
Det er vanskelig å dele dette innlegget, og jeg er ikke sikker på om det er det riktige å gjøre. Men jeg vil dele det med dere likevel, for jeg tror at åpenhet er viktig.
For noen dager siden fikk jeg en kommentar i kommentarfeltet om min far aksepterte at jeg giftet meg med en ikke muslimsk-mann. Det spørsmålet stakk mye dypere enn jeg trodde det kom til å gjøre. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg har syntes det har vært vanskelig å vokse opp i en flerkulturell familie, med en veldig religiøs far. Og å bli påminnet om at man ikke er god nok eller at man ikke er akseptert av sin egen far er enda vanskeligere.
Jeg har tatt mange valg min far ikke har vært fornøyd med. Jeg har gjort ting han ikke har vært så stolt over. Men jeg har vært en helt vanlig ungdom som har utforsket livet. Jeg har prøvd og jeg har feilet, og jeg har lært nye ting om meg selv og om livet. Jeg har fått mye kjeft for hvordan jeg har vært, og jo mer kjeft jeg har fått, jo mer opprørsk har jeg blitt. Ingen skulle fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet mitt, ikke engang min egen far. Jeg har stor forståelse for at vi har forskjellig syn på livet, og at vi ønsker forskjellige ting, men jeg bestemte meg tidlig for å gå min egen vei og tørre å være meg selv. Koste hva det vil koste.
Min far har enda ikke ønsket å møte Joakim. Han ser på bryllupet som noe jeg gjorde kun for å få oppmerksomhet. Han ser på ekteskapet vårt som et PR-stunt og det er enda en ting jeg gjør for å utagere. Dette er selvfølgelig ikke riktig, det ser jo alle rundt oss. Vi elsker hverandre og jeg har virkelig funnet en person som gjør meg en så mye bedre Sara. Joakim stiller alltid opp for meg og han er der alltid når jeg trenger han. Jeg har ikke pratet så mye med Joakim om min far, da jeg ikke har ønsket å blande han inn i familiedramaet vårt. Jeg har sagt det grunnleggende og at min far ikke ønsker å møte han. I hvertfall ikke enda. Joakim har respektert dette og han maser ikke på meg, og det viktigste av alt, han dømmer meg ikke ut ifra dette.
Det er selvfølgelig tøft at min far ikke ønsker å møte min mann, men hva kan jeg gjøre med det? Jeg vil ikke tvinge han til noe, og vil han ikke så vil han ikke. Jeg tenker jo da at det er hans tap. Nå er jeg gravid og har fortsatt ikke fortalt han at jeg er det. Det skal jeg gjøre før juli. Gjett om jeg gruer meg?
Det mest sårende er at pappa ikke gratulerte meg på 30-års dagen min som var i januar, og at han på et tidspunkt sa at han ikke ønsker å se meg. Det er sånt som setter spor i en. Selv om jeg er lykkelig og veldig glad for å være med Joakim, så tenker jeg innimellom på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg hadde føyet meg og gjort ting som min far ønsker. Men på en annen side, så er jeg glad for at jeg er så tøff som jeg er, for livet mitt hadde ikke vært så bra som det er nå hvis ikke jeg hadde tatt alle disse vanskelige valgene.
Så til deg som lurte på om jeg har fått støtte fra faren min i forhold til at jeg giftet deg med en norsk mann. Svaret er nei, det har jeg ikke fått. Men jeg lever livet mitt for meg, og ingen andre.
Det er mange grunner til at noen ønsker å bytte etternavn. Enten man ønsker å ta et ekstra familienavn fra mor eller far, eller at man ønsker å ta avstand til familie, eller at man har giftet seg og ønsker å ta navnet til sin ektefelle.
Ofte hvis man ønsker å bytte etternavn for å hete det samme som sin ektefelle, er det kvinnen som gjør det. For min del så er ikke identiteten min knyttet til etternavnet mitt. Identiteten min er knyttet til de valgene jeg har tatt om å være meg selv. Navnet er ikke i og for seg betydelig for hvem jeg er. Det som er betydelig er hvordan jeg er som person og hvordan jeg er mot andre.
Å bytte etternavn for meg har derfor vært et enkelt valg. Jeg ønsker å hete det samme som min mann og som mine barn. For meg så symboliserer det at vi er en familie. Jeg ønsker å ha den tilknytningen. Samtidig så hadde Joakim et ønske om å ta navnet mitt. Så da ble vi enige om å hete Jansson Mäkiperä. Sara Jansson Mäkiperä og Joakim Jansson Mäkiperä. Og vår lille baby vil bli hetende Ella Jansson Mäkiperä. Det klinger fint i mine ører.
Joakim og jeg har virkelig kommet langt i forholdet vårt på så kort tid. Om 11 dager har vi vært gift i 9 måneder. Vi har den siste måneden jobbet veldig hardt og virkelig fått gode rutiner i hverdagen. Vi er en i liten lykkeboble og gleder oss veldig til tiden fremover med alt som skjer: ferie, bryllup, og baby.
Kommer det en ny sesong av Lykkelig gift ved første blikk?
Vi vet ikke enda om det kommer en ny sesong, men vi håper jo selvfølgelig det.
Har dere tenkt på navn til den lille prinsessen?
Vi har tenkt på mange navn, og har bestemt oss for et. Vi har bestemt oss for navnet Ella, men det er jo ikke 100% sikkert at det er en Ella som kommer ut. Hvis det ikke er en Ella så velger vi navn da 🙂
Har du og Joakim samme etternavn?
Vi har akkurat byttet etternavn, og nå heter vi Jansson Mäkiperä.
Har du noen eksamenstips?
Pust med magen og stress ned! Pass på å gå igjennom all pensum til eksamen, trenger ikke å gå så nøye gjennom alt, men så lenge du har en idé om hvert tema er det bra. Sånn i tilfelle det kommer noe på eksamen som du ikke kan så godt så kan du i hvertfall skrive ned noe.
Favorittdrink å bestille på byen?
Mojito og margarita.
Hva er favorittmaten din?
Det må bli asiatisk mat, eller pasta!
Er du allergisk mot noe?
Jeg har pollenallergi, og dessverre også kryssallergi av pollen. Jeg reagerer på eple, pære, kirsebær og det meste av steinfrukt.
Kan du strikke?
Jeg er helt elendig på å strikke..
Har du noen hobbyer?
Jeg ELSKER å reise!
Hva er det fineste stedet du noensinne har vært?
Det fineste stedet jeg noensinne har vært må være Key West. Key West er en by i Florida Keys i Florida i USA. Det er en 4-timers kjøretur fra Miami. Det er så vakkert der og så fredelig.
Måtte dere betale for bryllupet og ringene selv? Kunne dere bestemme mye selv?
Vi måtte ikke betale for noen ting selv. Produksjonsselskapet dekket alle kostnader i forhold til bryllupet. Vi kunne bestemme mye selv hvis vi ønsket, men jeg lot de ta seg av all pynting osv i bryllupet selv, så valgte jeg kjole og smykker osv selv.
Kan du fortelle mer om opplegget rundt filmingen og opptakene?
Det starter med at vi filmer hver for oss (før bryllupet) i et par uker, hvor vi har flere intervjuer så de kan lage et portrett av oss. Vi filmer ting som vi gjør ellers i livet, slik at seeren kan få et bilde av hvem vi er. Etter bryllupet filmer vi 4-5 dager i uken etter jobb i 5 uker. Det er ganske slitsomt og du blir ganske lei kameraet til slutt.
Hvordan er Cleo med andre hunder?
Cleo er snill med de fleste andre hunder. Han er litt redd store hannhunder, så når vi møter dem så knurrer han og bjeffer litt, men pleier å gi seg ganske fort når han skjønner at de ikke er farlige.
Kunne du tenkt deg en hund til?
Jeg kunne ikke tenkt meg en hund til. Det holder med Cleo. Men jeg skal derimot alltid ha hund.
Hvor gammel er Cleo?
Cleo blir 4 år den 12. juli.
Er du spent på hvordan Cleo vil bli når han møter babyen?
Jeg er veldig spent på hvordan Cleo er rundt babyen! Da jeg adopterte han var han et år gammel, og hadde vokst opp med barn. Så han er veldig rolig og tålmodig rundt barn. Jeg tror han vil passe på lille baby og være snill med henne. Ellers sover Cleo for det meste når han er hjemme, så han vil nok bare ligge på teppet sitt og ta livet med ro, selv med en baby i hus.
Hva har skjedd med Cleo? Har han operert?
Cleo har hatt en del talgskjertler (fettkuler) som har kommet tilbake gang på gang, og så hadde han en godartet svulst i rompa som måtte opereres ut. Så han har operert. Det er noen uker siden og han har det veldig fint nå!
Hva er din guilty pleasure? Er det noe du liker som egentlig er litt sært/flaut?
Min guilty pleasure må være potetgull. Det er flaut hvor glad jeg er i det.. Da mine søsken og jeg var små, ville ikke mamma at vi skulle spise så mye godteri, så vi fikk spise chips i stedet, så jeg tror min forkjærlighet for chips startet allerede i barndommen. Jeg synes også det er veldig artig å se på programmet Pimple Popper. Det er litt sært å like å se på at kviser blir poppet og masse ekkelt kommer ut..
Hvor lenge er det til prinsessa kommer?
Prinsessen vår kommer den 8. november, så om 5 måneder.
Hvordan er det å være gravid?
Jeg liker å være gravid! Jeg har ikke hatt noen store plager og trives godt med at magen blir større. Jeg liker tanken på at jeg har et liv inni meg som jeg skal beskytte og passe på.
Hva er dine tanker om fødselen?
Jeg gleder meg faktisk til fødselen! Fysisk smerte er for meg ikke noe big deal, og jeg tror jeg har ganske høy smerteterskel. Jeg gleder meg til å oppleve noe av det største en kvinne kan oppleve! Jeg håper bare ikke det blir en fødsel som varer i flere dager. Jeg er litt utålmodig og vil møte baby NÅ!
Om du lurer på noe mer er det bare å spørre i kommentarfeltet, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan 🙂
Nå har vi endelig vært på ordinær ultralyd og fått sett babyen sprelle rundt i magen. Det er en liten jente og hun er veldig aktiv og koser seg veldig der inne. Jordmor sa at det er akkurat det de ønsker å se på ultralyd, så det er godt å vite at hun har det bra.
Forandringer på kroppen: Nå har magen begynt å vokse skikkelig! Buksene mine passer ikke lenger og jeg går så og si kun i kjoler. Jeg har bestilt et par mammabukser på nett, håper de passer.
Formen min: Jeg har vært utrolig sliten de siste dagene, og i går sov jeg bare hele dagen. I dag går det litt bedre, men kjenner det på kroppen at jeg er ekstra sliten om dagen.
Humøret mitt: Fortsatt ganske bra. Jeg trives godt med å være gravid.
Søvn: Jeg sover mer enn vanlig, men sliter med å sovne og våkner veldig tidlig.
Cravings: Ingen akkurat nå.
Vektøkning: Jeg har fått veid meg! Jeg har gått opp ca 5 kilo og følger en naturlig vektkurve for denne tiden i graviditeten.
Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 1. juli.
Andre tanker: Jeg er så utrolig lykkelig for at babyen vår har det bra, og at det er en liten prinsesse! Hun skal få så mye kjærlighet og kos. Jeg har følt meg litt alene de siste dagene i forhold til graviditeten, for jeg tror Joakim fortsatt ikke skjønner helt at han skal bli pappa. Dette har vi snakket om og han skal være litt mer hjelpsom fremover. Jeg er en person som liker å ha alt på stell og planlegge i god tid, så jeg ønsker jo at vi begynner å handle inn litt ting nå, mens Joakim er mer avslappet. Men nå har jeg sagt til han at han får hjelpe meg med å velge ut ting for plutselig kommer baby. Jeg tror uansett det er vanskeligere for menn å forstå at det er en liten baby der når de ikke kjenner det på sin egen kropp.
En annen ting jeg tenker på, er at jeg har foranliggende morkake som demper mye av spark og bevegelse. Så jeg gleder meg til magen/livmoren blir stor nok at den ikke dekkes av morkaken, så jeg kan kjenne liv.
I går var den store dagen. Dagen vi hadde gledet oss til i mange uker. Vi skulle endelig få se baby og se at den er frisk og rask! Og jammen var det en liten aktiv og frisk baby inni der! Det var en helt fantastisk følelse og jeg felte noen tårer.
Vi fikk endelig også vite hva som gjemmer seg i magen min! Og vi skal bli foreldre til en PRINSESSE!! Vi er så lykkelige og jeg kan ikke vente med å møte henne!! Det er dumt å si at jeg ønsket meg en jente, men jeg gjorde faktisk det og jeg er så glad for at det er en jente!
Vi er utrolig glade for at hun er frisk og veldig aktiv. Jeg har en foranliggende morkake, som betyr at jeg ikke kommer til å kjenne liv og spark på enda noen uker, og da er det ekstra godt å vite at hun har det bra.
Termindatoen var ganske nøyaktig satt fra første kontroll, den ble flyttet fra 7. november til 8. november. I dag er det da akkurat 5 måneder til vi får møte henne (hvis hun kommer på termindatoen).
Cleo har begynt å skjønne at det er noe på gang, og gleder seg veldig til lillesøster kommer hjem. Det gjør vi også!!!
Vi har jo bodd i leiligheten en liten stund nå og veggene har så og si vært tomme. Nå har vi endelig fått ut fingeren og fått opp litt detaljer for å få litt mer liv i hjemmet!
Vi bestilte noen bilder fra Desenio for å freshe opp veggen i stua litt. De har så mye fint der! Du kan enten bestille helt vanlige posters med tilhørende rammer blant de mange kule posters de har, eller du kan få litt inspirasjon ved å bruke en eksempel-byggevegg som du finner her hvor du kan sette sammen bilder, rammer og posters for å se hvordan de passer sammen og gir et inntrykk av hva som passer hjemme hos deg.
Vi brukte bildeveggen på nettsiden og bestemte oss for bilder med litt grønne/blå farger for å matche med den grønne veggen på kjøkkenet. Når du kommer inn på kjøkkenet så ser du rett inn i stua, så vi ønsket å få et helhetlig inntrykk i første etasjen. Vi ville også ha noe som matchet vår kongeblå veloursofa.
Vi er veldig fornøyde med sofakroken vår i stua oppe, og trives godt med å sitte her og slappe av eller se på tv. Bildene var prikken over i´en og nå føler jeg ikke at vi trenger å gjøre så mye mer med stua!
Bildeveggen fra Desenio er helt genial og den gjorde jobben vår mye enklere. Der kan du både sette sammen din egen bildevegg, og se på ferdige bildevegger som enkelt kan bestilles gjennom nettsiden deres. Se så fint det ble!
Følg meg gjerne på instagram @sara.ij for hyppigere oppdateringer fra hverdagen vår!
Det kan føles rart å vokse opp når du føler deg som en person utenfor hjemmet, og en annen hjemme. Man vil jo vise respekt for sine foreldre, som man har blitt oppdratt til, men man elsker også friheten ute og å kunne gjøre hva man vil.
Jeg har alltid følt meg litt annerledes, både hjemme og ute, men det positive med det er at jeg har hatt fordelen av å kunne forstå begge perspektiver og ikke forhåndsdømme verken den ene eller den andre kulturen.
Jeg har dog mange ganger lurt på min identitet og hvor jeg tilhører. Er jeg arabisk eller er jeg norsk? Kan jeg være begge deler, eller blir det for stor klæsj?
Det enkle svaret på dette er jo at jeg spenner over begge kulturer, og at jeg fungerer som en bro mellom to kulturer. Men hvordan fungerer dette i virkeligheten? Min opplevelse er at det ikke fungerer, i hvertfall ikke for meg.
Jeg giftet meg på TV. Med en norsk mann. Ikke nok med at jeg faktisk giftet meg på TV og hele Norge har sett det, men jeg giftet meg med en mann som ikke deler samme religion som min familie. Det er helt utenkelig at en jente med en religiøs muslimsk far gifter seg med en ikke muslimsk norsk mann. Men jeg gjorde det utenkelige. Sånn som jeg har gjort mange ganger før. Jeg trosset alt min familie stod for og gjorde det jeg ville. Jeg ville finne kjærligheten, og religionen skulle ikke stoppe meg.
Slike valg har jeg tatt gjennom hele mitt liv og oppvekst. Ikke så drastiske som å gifte meg på TV med noen jeg aldri har møtt før, men det er ikke langt unna. Jeg har gjort mye ting gjennom årene som min muslimske familie ikke aksepterer.
Jeg vokste opp i en flerkulturell familie og har måttet tilpasse meg mye for å passe inn både hjemme, og utenfor hjemmet. Jeg levde et dobbeltliv en periode. Jeg ville ikke gjøre familien misfornøyd, men jeg ville samtidig ikke skuffe meg selv med å ikke være den jeg var og ikke være meg selv.
Jeg har måttet kjempe en kamp for å få lov til å være den jeg er. Jeg flyttet til Norge da jeg gikk på barneskolen. Jeg har en finsk mamma og palestinsk pappa. Etter noen måneder i Norge begynte jeg å forstå at jeg ønsket ut av den kulturen og religionen som jeg vokste opp i. Jeg følte mye større tilhørighet til den «norske» kulturen, og jeg skulle ikke gi meg uten kamp.
Jeg sier ikke at det er den rette veien å gå, men valgene har tatt meg dit jeg er i dag. Og jeg er stolt av meg selv! Jeg har både en bachelor- og mastergrad, jeg har en fin jobb, og jeg har giftet meg med en fin mann som jeg skal ha barn med. Hadde jeg ikke tatt den kampen så hadde jeg ikke møtt Joakim.
Det er mye mer rundt dette med å vokse opp i to kulturer som jeg ønsker å fortelle dere, men det får komme senere. For nå så håper jeg dere setter pris på å bli litt kjent med meg og min bakgrunn.
Joakim og jeg har det veldig fint om dagen. Vi koser oss virkelig i hverandres selskap. Joakim har vært bortreist i noen dager, så det er godt å ha han hjemme og bare gjøre hverdagslige ting sammen igjen, som feks å spise middag sammen.
Vi har blitt gode på å gi omsorg til hverandre i hverdagen. For oss er det viktig med de små tingene man gjøre for hverandre, som å ta klesvasken eller å tømme ut av oppvaskmaskinen. Hverdagene våre er hektiske, men vi finner alltid tid til hverandre. I dag for eksempel droppet Joakim trening fordi han ville være sammen med meg, etter mange dager fra hverandre. Det er sånt jeg setter pris på. Men hva gjør vi når vi er sammen?
♡ Prater sammen, om alt og ingenting
♡ Sitter i sofaen sammen og ser på TV/film
♡ Drar på ferie sammen
♡ Går tur med Cleo sammen
♡ Spiser middag sammen hver dag
Vi er rett og slett bare sammen oss to og koser oss med hverandre. Joakim har vært en klippe de siste månedene og masserer føttene mine nesten hver eneste dag, noe jeg synes er så godt! Han er så god med meg og jeg føler meg så heldig.
Vi er altså ganske kjedelige, men vi trives med det!
Hva gjør du og din kjære for å pleie forholdet deres?
Det er helt fantastisk å være forelsket og å elske noen. Det gjør noe med en. Jeg har alltid trodd på at kjærlighet ikke kommer av seg selv. Det er en prosess og utvikler seg etter at man har gått gjennom mange oppturer, og nedturer, sammen. Å elske noen betyr at du ønsker å se dem vokse, du ser forbi deres feil, du ønsker å leve sammen med personen, og dere oppmuntrer og inspirerer hverandre til å bli deres beste selv. Og det er akkurat sånn jeg føler det for Joakim.
Men veien dit har ikke vært enkel. Å falle for Joakim under et så stort press som det vi var i var vanskelig, i hvert fall for meg. I de første fem ukene av vårt ekteskap hang den forventningen som en mørk sky over meg. Joakim ble allerede betatt den første dagen, mens jeg brukte litt lenger tid og ønsket å se om jeg kunne få dypere følelser for han enn den umiddelbare gode kjemien.
Ikke nok med at alle så at vi hadde veldig god kjemi og alle ønsket så inderlig at vi skulle falle for hverandre. Endelig matchet produksjonen et par som det så ut til å gå bra med! I tillegg var jo Joakim veldig åpen om hva han ønsket og hva han følte for meg. Det er flere klipp fra serien hvor Joakim både sier at han er forelsket i meg og at han vil ha barn med meg. Mens jeg på min side ville finne ut om jeg kunne være trygg med Joakim og om jeg kunne stole på han, og lette derfor ubevisst etter feil og ville finne en grunn til at det ikke skulle fungere mellom oss. Presset var rett og slett for stort.
❤️
Jeg ville ikke såre Joakim, og jeg ville ikke skuffe meg selv ved å ikke ha gitt forholdet en sjanse. Så jeg bestemte meg for å gi det en sjanse og gi oss den tiden vi trengte til å falle for hverandre. De fem ukene hvor vi ble filmet passerte, og vi kunne endelig puste litt ut og finne våre rutiner og leve et liv sammen. Vi har, og det er ingen hemmelighet, hatt våre utfordringer, men jeg tror helt ærlig ikke at vi hadde hatt det så fint som vi har det i dag uten disse nedturene. Etterhvert som tiden gikk skjønte jeg at jeg begynte å falle ordentlig for Joakim. Jeg begynte å bli ordentlig glad i han, og jeg ville dele livet mitt med han.
Jeg er virkelig glad for at jeg ikke bestemte meg for at ting ikke fungerte mellom oss. Det føles så riktig og naturlig mellom oss, and I wouldn´t have it any other way!
