Barnevogn i hus!

Endelig er barnevognen i hus! Jeg er så stolt av denne vognen at dere aner ikke. Jeg synes den er så fin!

Vi har vært i et par barneutstyrsbutikker og tittet litt på hva slags vogn vi ville ha. Så vi har prøvd mange forskjellige og valget falt til slutt på Emmaljunga. Det var viktig for oss at vognen ikke veide for mye, og at man lett kunne ta av ligge/sitte delen og at vognen var enkel å brette sammen. Vi fant derfor ut at Emmaljunga sin NXT90 versjon passet oss perfekt. NXT90 kommer med en ergonomisk og vendbar sittedel, og babybagen er romslig og kan også vendes på.

 

 

Jeg er for gjenbruk, og satte derfor opp et varsel på Finn for akkurat denne vognen. Jeg ville gjerne ha fargen Lounge Grey da jeg har fått helt dilla på grått i det siste. Det er en nøytral farge som er lett å holde ren. Det kom opp et varsel noen dager senere og vi dro og tittet på vognen hos en familie ikke så langt herfra. Vognen så nesten helt ubrukt ut, og vi fikk en fin pakkepris med bag, sportsdel, myggnetting, regntrekk og bilstoladapter til MaxiCosi bilstol.

 

 

Vognen er kjøpt på Barnas Hus i fjor, så vi skal ta med oss den og kvitteringen så vi kan få byttet hjul på den. Det er fint at man kan kjøpe/få reservedeler til den, synes jeg. Det er heller ikke feil at vi bor i første etasje, så det ikke blir så tungt opp og ned trapper.

Jeg er helt forelsket i vognen og gleder meg så mye til å ta den i bruk ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Jeg er på hugget

Jeg tror det er vanlig at når man er mer sliten eller trøtt så reagerer man annerledes på ting, enn når man er uthvilt. Jeg tror ikke det kun gjelder meg. Jeg tror det gjelder veldig mange. Og jeg tror det er vanskelig å komme seg ut av det sporet når man først er der.

Når du er trøtt, så jobber hjernen din hardere for å holde deg våken, og de filtrene du ellers ville hatt fungerer nødvendigvis ikke. Din ekte respons til ting glir derfor lettere gjennom, om det så er sinne eller frustrasjon. Det er ikke slik at folk nødvendigvis “blir sinte” når de er slitne; snarere at de er mindre i stand til å skjule det de faktisk føler.

Dette har vi definitivt slitt med i forholdet vårt. Jeg er ganske spontan, og vil ikke vente med å ta opp noe som plager meg. Jeg hater å gå rundt å være irritert eller sur for noe, og vil gjerne få løst opp i problemene med en gang. Jeg har derfor kanskje ikke alltid tatt gode valg når det kommer til tidspunkt for å ta opp ting. Slik impulsiv atferd resulterer i at jeg sier ting jeg normalt ikke ville sagt, og handlet uten å tenke på konsekvenser. Joakim, på sin side, er mer glad i å holde på ting inni seg. Det har resultert i et par eksplosjoner, og ledet til noen ordentlige krangler. Eksempler på dette så dere jo ganske tydelig i Gift ved første blikk. Jeg med pommes frites episoden, og Joakim med å slå opp på fest.

 

Den berømte pommes frites episoden ser du i episode 7 i Gift ved første blikk

 

Vi har blitt ekstremt mye bedre på det under tiden vi har vært sammen. Joakim har blitt mye flinkere til å snakke om sine følelser og tanker, og jeg har blitt bedre på å ikke “gå til angrep” med en gang, men heller avkjøle meg litt og se det litt an. Jeg snakker for eksempel ikke med Joakim om noe viktig med en gang han har stått opp (han er ekstremt morgengretten), og Joakim sier ifra oftere hvis det er noe som plager han. Måten vi tar opp ting på er også viktig, men det ønsker jeg å utdype i et annet innlegg.

Vi har også fått utrolig mye hjelp til å bli så gode og trygge på hverandre. Vår psykolog har hjulpet oss uendelig mye med kommunikasjonen, og uten henne tror jeg helt ærlig ikke vi hadde vært sammen i dag. Det viktigste for oss fremover er at vi fortsetter å jobbe i dette sporet. Vi er gode på å tilgi og å gå videre, men jeg ønsker jo at vi ikke kommer dit igjen at vi må tilgi og tilgi og godta dårlig oppførsel.

Veien til et godt forhold er tøff og humpete, men når man kommer over hindringene så blir man sterkere sammen. Det er jeg og Joakim et levende bevis på. Derfor tror jeg også at konseptet med Gift ved første blikk fungerte for akkurat oss.

Ønsker deg en strålende ettermiddag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Har du lest artikkelen om oss i Oppegård avis?

God morgen ❤️

Dette har jeg heeeelt glemt å fortelle dere, men for en stund siden ble vi kontaktet av en journalist fra Oppegård avis som ville skrive en artikkel om oss. Han hadde fått med seg at vi fikk en spin-off serie, og ville gjerne skrive om status på forholdet vårt og hvordan vi har det nå. Nyheten om at vi skal ha en liten jente i november har fått mye oppmerksomhet, og vi deler gjerne våre tanker rundt det å bli foreldre og om hvordan det var å være med i Gift ved første blikk.

Artikkelen kan du lese HER.

 

 

I går møtte vi en journalist fra Østlandets blad som nå gjør klar en artikkel om oss, og vi synes det er så koselig. Joakim er jo fra Kolbotn så han har blitt lokalkjendis der, hehe!

Jeg gleder meg til å dele den artikkelen med dere også!

 

signature-fonts



Instagram HER

En annerledes kjærlighetshistorie

Vi har hver måned siden vi møttes feiret “månedsbryllupsdager”. I dag er intet unntak, for i dag feirer vi 10-måneders bryllupsdag. Vi har derfor hatt en skikkelig fin dag og tilbrakt litt kjærestetid på the Well. Ingen mobiltelefoner, ingen forstyrrelser, bare oss to.

I dag, for ti måneder siden, markerer også dagen vi møttes for første gang – i vårt eget bryllup. Vi visste ingenting om hverandre fra før og hadde aldri møtt hverandre før, men likevel skulle vi gifte oss i regi av Gift ved første blikk. Vi måtte stole på at ekspertene hadde gjort en god matching da vi stod ved alteret og sa “ja”.

Jeg, personlig, har alltid slitt litt med å møte menn og å gå på dates. Jeg har aldri for eksempel møtt noen gjennom jobben, som er relativt vanlig, og heller ikke på byen var alternativene så gode. Så i stedet var jeg aktiv bruker på tinder en periode og håpet en stund på å møte drømmemannen der. Samme greia gjentok seg gang på gang, jeg var som regel interessert etter første date, så møttes vi en gang til, og da mistet jeg interessen fordi jeg fant noe feil ved den jeg traff.

 

 

I mai i fjor bestemte jeg, veldig spontant, for å melde meg på Gift ved første blikk. Ikke fordi jeg hadde så troa på konseptet, men jeg var lei av det samme gamle og ville prøve noe nytt. Jeg husker jeg tenkte: tenk hvis det funker for meg da? Jeg ble oppringt av produksjonen, og fikk møte ekspertene flere ganger. Jeg hadde heldigvis støtte av mine nærmeste som jeg fortalte det til. Noen ristet litt på hodet i begynnelsen, men skjønte fort at det er jo verdt et forsøk. Jeg taper jo ingenting på det.

Noen måneder senere, i dag ti måneder siden, stod jeg ved alteret ved siden av min kommende mann og skulle gifte meg med han. Jeg husker min første tanke, etter jeg hadde kommet meg til hektene, var at smokingen hans var så innmari fin og at jeg var glad han hadde gjort en innsats på å kle seg pent. Det tok altså mange minutter før jeg skjønte at jeg faktisk stod ved alteret. Jeg var helt fra meg av nervøsitet, og husker verken at det satt folk i salen, eller at jeg så Joakim. Det var som om noen hadde lagt et svart teppe foran meg, og alt var helt svart i noen minutter.

Jeg har blitt fortalt i etterkant at Joakim så utrolig glad ut og at han senket skuldrene da han så meg for første gang, men det husker jeg ikke noen ting av. Jeg har sett det på film i etterkant, men jeg skulle så gjerne ønske det ikke hadde svartnet for meg så jeg kunne fått et minne av det. Men jeg tenker vel at det er ganske vanlig at man er så nervøs i en slik setting. Det er jo helt absurd!

Vi har hatt våre utfordringer, men vi har aldri hatt det bedre enn vi har det i dag. Vi har funnet en dynamikk som fungerer for oss. Jeg gleder meg til vi kan begynne å feire “årsbryllupsdager” istedenfor “månedsbryllupsdager”. For jeg er sikker på at vår kjærlighet kommer til å fortsette å blomstre og vi kommer til å sette hverandre høyest, nå og for mange mange år fremover.

Jeg har en dyp kjærlighet for Joakim. Men jeg elsker ham også fordi han har blitt min beste venn. Jeg føler meg heldig som har en så bra mann i livet mitt og at vi kan spøke og ha det gøy sammen, og at vi er så trygge på hverandre. Helt ærlig så kan jeg ikke se for meg livet mitt uten Joakim, selv om det bare har gått ti måneder. Det er rart hvordan jeg har “glemt” livet mitt fra før jeg møtte han.

 

Jeg elsker deg Joakim ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

GRAVIDOPPDATERING UKE 25 (24+6)

Herregud så fort tiden går! Tenk at juli snart er over og at det snart bare er 3 måneder igjen til termin. Jeg gleder meg så mye til å bli mamma at dere aner ikke!

 

Termindato: 8. november 2019.

Forandringer på kroppen: Jeg er så stolt over magen min! Den har blitt stor og så fin. Tenk at det skjuler seg et lite mirakel der inne.

Formen min: Klumpen i halsen kom tilbake de siste to dagene i Spania. Jeg tror det kan skyldes varmen, for det var altfor varmt for meg. Men nå er den borte igjen. Ellers er jeg fin i formen, men jeg har merket at jeg får vondt i ryggen av å gå fort og løpe.

Humøret mitt: Veldig godt humør, men det kan også skyldes at jeg er uthvilt og får nok søvn nå som jeg har ferie.

Søvn: Jeg har fått sovet skikkelig godt i det siste! Og jeg får til og med sove på magen, som er den stillingen jeg sover best i.

Cravings: Jeg har hatt veldig lyst på kinamat i det siste, men er vel ikke en craving før man absolutt MÅ ha det?

 

 

Vektøkning: Jeg skal ikke veie meg før jeg skal til jordmor i august, så aner ikke hvor i kurven jeg ligger.

Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 12. august. Da er det også under 3 måneder igjen til termin, sykt!

 

 

Andre tanker: Det var altfor varmt for meg i Spania! Det var 30+ grader hver eneste dag, og kroppen taklet det til slutt ikke mer. Da vet jeg det til neste gang jeg går gravid, hvis det skulle skje 😅 En annen ting jeg tenker på er at vi har vært mye rundt barn i det siste, og også hatt besøk hjemme av et vennepar med barn, og Cleo er så rolig og snill rundt dem. Det blir så gøy å se hvordan han blir med baby Ella!

 

signature-fonts



Instagram HER

Betalt ferie?

Det er første gang på mange år at jeg faktisk har så mange uker ferie. I fjor hadde jeg ikke ferie, da jeg flyttet hjem fra New York året før og ikke hadde opparbeidet meg ferie. Det er derfor sinnsykt deilig å faktisk ha fri uten å tenke på at jeg ikke får betalt eller at jeg bruker for mye penger eller noe! Takk Norge for ferieloven!

Vi har vært både i Vilnius noen dager, og i Spania i en uke. Så vurderte vi om vi skulle dra bort i noen dager denne uken da vi har ferie hele uken, men nå har vi endelig bestemt oss for å være hjemme! Vi skal ha Osloferie sammen. Og nå som værmeldingen sier at været skal være fint hele uken, så er jeg glad for denne avgjørelsen.

 

 

Planen denne er uken er derfor å slappe av, slappe av litt mer, og nyte de siste fridagene før det er full jobb og så permisjon i midten av oktober.

Mandag: Vi skal på IKEA og kjøpe kleshengere til både meg og Ella, rullegardin til soverommet vårt, og litt annet smått. Joakim skal ta en golfrunde i dag og jeg skal ta en langtur med Cleo og slappe i sofaen. Jeg har litt vondt i ryggen så må ikke anstrenge meg for mye. Jeg skal også gjeste snapchat kontoen Jovialemammaer, så hvis du vil følge med på dagen vår så legg til kontoen. Jeg skal også skrive en gravidoppdatering til dere som kommer ut senere på dagen. Joakim og jeg skal også ha en liten photoshoot ute med den nye vognen vår, så gled dere til det innlegget kommer. Det kommer i løpet av uken.

Tirsdag: Først skal vi møte en journalist i Østlandets blad som ønsker å skrive en artikkel om oss. Vi skal så en tur på the Well på Kolbotn og være der hele dagen. De har utendørsbasseng og solsenger man kan ligge på, og både mat- og drikkeservering ved solsengen. Det er meldt 28 grader så vi skal utnytte det.

Onsdag: Vi skal på utflukt! Jeg husker da jeg bodde i New York så var en av favoritt tingene mine å gjøre å ta båten til Rockaway Beach eller Fire Island, som var langt unna byen, og det var så deilig å komme seg litt bort. Vi skal derfor ta en rutebåt til enten en av øyene eller til Drøbak. Båtene går fra Aker Brygge og koster det samme som en bussbillett. Jeg leste en artikkel i VG her om dagen og kom på at det kan man jo faktisk gjøre! Så vi skal ta med oss mat, drikke og Cleo, og bare kose oss!

Torsdag: Jeg skal sette meg ned og planlegge to arrangementer den kommende tiden, og skal handle inn til det. Jeg vil ikke avsløre for mye, men jeg deler med dere når det skjer. Så skal jeg møte en venninne på kvelden og nyte en parkdag i Oslo. Hun er også gravid og skal ha baby i slutten av desember, så det blir sikkert mye babysnakk.

 

Resten av helgen har vi ikke planlagt, men det blir nok en velfylt helg. Helgens planer får dere derfor mot slutten av uken.

 

Ønsker dere en strålende mandag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Å ikke bry seg om hva andre sier

Jeg har blitt fortalt at når man blir gravid så vil alle ha en mening om alt, og at folk vil kommentere både hvordan du ser ut og gi deg tips og råd om graviditeten, fødselen, og om hvordan du skal oppføre deg som mamma. Det finnes også en million bøker og blogger om livet som gravid og livet som mamma. Jeg har prøvd å unngå å lese noe som helst, da jeg har troa på at alle graviditeter er forskjellige og at alle har sin unike opplevelse om hvordan det er å gå gravid i 9 måneder, hvordan det er å føde, og hvordan livet som nybakt mor er. Jeg har hørt alt fra skrekkhistorier til solskinnshistorier, og jeg har heldigvis klart å riste av meg begge deler.

Under de siste månedene har jeg mange ganger hørt at svangerskapet mitt er et “drømmesvangerskap”, fordi jeg ikke har hatt noen store fysiske plager, men det er da ingen som kan vite hva jeg opplever og føler inni meg? Hva vet vel du om at jeg ikke går igjennom et kaos av følelser inni meg og egentlig gruer meg skikkelig til tiden som nybakt mor? Jeg kan jo være ærlig og fortelle at jo nærmere termin jeg kommer, jo mer skummelt synes jeg det er. Jeg er absolutt ikke redd for selve fødselen, for jeg tror at det kommer til å gå fint uansett og jeg er ikke redd for fysisk smerte, men jeg er redd for tiden etterpå. Jeg aner jo ikke hva jeg kan forvente og jeg aner ikke hva jeg går til.

Selv om jeg ikke vet hva jeg kan forvente, så hjelper det ikke at jeg blir fortalt at det kommer til å bli sånn og sånn. Jeg er ikke deg, jeg er meg. Misforstå meg rett, jeg setter utrolig stor pris på tips og råd som er “generelle”, men min fødsel for eksempel vil garantert ikke være lik din, fordi vi er forskjellige personer og har forskjellige kropper. Jeg har derfor også bestemt meg for at jeg ikke kommer til å gå på noe fødselsforberedende kurs. Jeg er trygg på at min kropp vil komme seg gjennom en fødsel uavhengig av om jeg har gått på et kurs eller ikke. Jeg ser for meg at når fødselen er i gang så kommer vi til å dra til Ullevål og følger jeg alle instrukser jeg får så kommer det til å gå fint.

 

 

Jeg gruer meg forøvrig heller ikke til det såkalte “mammapolitiet”. Jeg har blitt ganske god på å riste av meg negative kommentarer, etter å ha fått en del det siste året etter Gift ved første blikk og Lykkelig gift. Jeg har grått nok tårer og skal ikke gråte flere fordi folk som ikke kjenner meg har en mening om mine valg og mitt liv. Joakim og jeg tar valg som vi mener er riktige for oss, så får folk mene hva de vil. Og det burde du også gjøre ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Innkjøp til baby Ella

God morgen ❤️

Jeg vil gjerne vise dere noe av det jeg har kjøpt i Spania til Ella! Det er som jeg har sagt før utrolig rart å handle til noen man aldri har møtt før, men vi er utrolig lykkelige over at vi skal få en liten jente og vi gleder oss til å dolle henne opp!

Vi kjøpte også en del bodyer, sutteklut, gaskluter, strømpebukser og klorevotter. Fortsatt mye som gjenstår!

 

signature-fonts



Instagram HER

Helgens planer

God lørdag ❤️

Jeg er kanskje litt sent ute med helgens planer, men jeg var ganske sliten i går og lå og sov på sofaen i mange timer, før jeg forflyttet meg til senga. En uke i varmen tar på! Vi hadde det veldig fint i Spania og jeg er glad jeg fikk litt farge på kroppen selv om jeg for det meste lå i skyggen.

 

 

Jeg skulle egentlig delt dette med dere i går, men her kommer det:

Fredag: Vi landet fra Spania sent natt til fredag, og var ikke hjemme før halv to. Vi gikk rett i seng. Fredagens planer var derfor først og fremst å sove ut. Vi skulle også bruke dagen på å vaske klær, hente Cleo hos svigermor i Drøbak og så spise taco og se på film. Vi fikk gjort alt dette i tillegg til at jeg sov minst 4 timer på sofaen på ettermiddagen. Vi fikk også sett to filmer til langt på natt: The Autopsy of Jane Doe og Downsizing. The Autopsy of Jane Doe var forferdelig ekkel, og jeg som ikke blir forstyrret av skrekkfilmer reagerte på denne. Ikke sett den på om du er alene!

Lørdag: Jeg skal gå tur med Cleo, forberede noen innlegg til bloggen, og så børste Cleo. Jeg er altfor dårlig på det, men jeg vet hvor mye Joakim setter pris på det når jeg gjør det. Cleo røyter en del da han er langhåret, og med jevnlig børsting blir det mindre røyting, så nå har jeg lovet meg selv å børste han minst en gang i uka. Vi får se hvordan det går. Vi skal i tillegg spise middag ute, før vi drar i bursdagen til vår kjære Magnus som fyller 30 år i dag. Vi har blitt utrolig glade i han og gleder oss til å feire han med et brak. Det blir nok en tidlig kveld på meg da jeg er litt mer sliten om dagen, men Joakim skal få lov til å holde på litt lenger enn meg. Jeg skal i tillegg handle inn og forberede til besøk på søndagen.

Søndag: Vi får besøk av et vennepar av oss til middag. Jeg skal lage lasagne og salat, og vi gleder oss til å sitte rundt bordet og bare hygge oss! Resten av søndagen har jeg ikke noe planer, så mulig jeg skal være flink kone og støvsuge og vaske leiligheten, gjerne før besøket kommer hvis jeg ikke er for lat. Joakim pleier å ta underetasjen hvis jeg overetasjen. Vi skal også brette alle klærne vi har fått vasket. Nå ligger det ikke en eneste sokk igjen i skittentøyskurven, så det er nok av klær på tørkestativene som må brettes!

 

Vi har forresten også ferie i hele neste uke, og Joakim skal bruke uken på å planlegge barnerommet og se hva han trenger av materiale. Han skal sette i gang med det etter vi har i Trondheim i bryllup (2.-4. august) så da bør han ha planen klar. Han sier at han vil jobbe med det på kveldene etter jobb, og er det jo fint å ha alt klart. Jeg gleder meg til å vise dere prosessen og hvordan det blir! Jeg vurderer å filme oppussingsprosjektet, hadde det vært gøy å se?

 

Ønsker dere en strålende helg ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

En drøm som blir til virkelighet

Jeg har jo alltid sagt at jeg ønsker meg barn. Før i tiden hadde jeg satt meg en plan om å være gift og å ha barn før jeg er 25 år. Jeg vil tro jeg ikke er den eneste som har tenkt den tanken? Uansett, jeg så jo fort at det kom til å i vasken og det var viktigere ting for meg på den tiden enn å gifte meg og få barn. Utdanning og jobb kom på første plass, og etter noen år på skolebenken fikk jeg meg fast jobb og så begynte jeg å bli klar for A4-livet.

Jeg hadde jo aldri trodd at en spontan påmelding til Gift ved første blikk ville gi meg alt dette. Ikke bare har jeg møtt en som forstår meg og som er veldig lik meg både i personlighet og verdier, men jeg har møtt en som også ønsker det samme som meg. Det er utrolig vanskelig å finne det ute i tinder-verdenen i dagens Norge.

Joakim og jeg har fått flere tilbakemeldinger om at vi gir folk håp om kjærlighet, og det varmer virkelig mitt hjerte å høre det. For det er nettopp det det er imellom oss. Det er en kjærlighet som har fått lov til å blomstre med hard jobbing og et stort ønske om at denne blomsten skulle blomstre. Vil man ikke noe hardt nok, så jobber man ikke for det heller. Og vi så potensiale mellom oss allerede dag 1.

 

Alkoholfri mojito var en slager i Spania

 

Nå sitter vi her, ti måneder senere, og det er 3.5 måneder til termin. Jeg hadde aldri i verden trodd at det skulle gå så fort, men jeg angrer ikke på det i det hele tatt. Det har ikke streifet meg en eneste gang at jeg ikke er klar for dette eller at vi ikke er klare for dette. Jeg har sett hvor hardt vi begge jobber og jeg tror faktisk at vi kommer til å bli gode foreldre. Vi kommer til å jobbe sammen om å gi vårt barn en flott oppvekst. Kanskje det til og med blir flere barn i fremtiden, hvem vet.

Likevel ligger jeg noen ganger i sengen og stresser over “småting”, som Joakim kaller det. Hva hvis baby Ella fryser og jeg ikke vet hvordan jeg skal kle henne? Hva hvis hun blir for varm? Hva hvis jeg ikke forstår når hun er sulten og hun ikke får nok mat? Hva hvis, hva hvis.. Jeg tror det er altfor vanlig at vi kvinner forstørrer ting og ofte tenker “hva hvis”. Jeg må selv bli bedre på det og tro mer på meg selv. Jeg er jo ikke så dum at jeg går ut i kuldegrader med baby Ella uten å ta på henne varme klær. Men når jeg ligger i sengen og lager meg alle mulige scenarioer i hodet mitt så er det utrolig nok slike teite ting jeg stresser over.

I takt med at magen min vokser og Joakim både kan se og kjenne spark, så har han også blitt mer vant til tanken om at han skal bli pappa. Det er en stor omveltning for begge og jeg tror definitivt at livet vårt kommer til å bli snudd på hodet, men vi har blitt enige om å gjøre dette sammen og å dele alle tanker og følelser gjennom hele prosessen. Åpen dialog er den beste dialogen.

Det er en drøm vi begge har som blir til virkelighet, og fy som vi gleder oss ♡

 

signature-fonts



Instagram HER