Å FLYTTE FRA MYRVOLL?

Joakim og jeg får fortsatt spørsmål og kommentarer om hvorfor Joakim måtte selge huset sitt på Myrvoll til fordel for kjøp av leiligheten på Grünerløkka. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å forsvare valg vi tar som er til vårt beste, men det ser ut som om jeg må gjøre det denne gangen da jeg vil at andre skal forstå. Det er trist at folk ikke kan bare slippe det og la oss være lykkelige.

Først må jeg si at Joakim er en voksen mann og det var hans valg å selge huset. Det var ikke slik at jeg kuet han eller tvang han til å selge huset sitt.

 

🌸 Vi ville ha et sted som er vårt, og ikke et sted som er mitt eller hans.

🌸 Huset på Myrvoll betydde ikke så mye for Joakim og det var bare et sted han bodde i. Han var ikke knyttet til det på noe måte og slet derfor ikke med å ta valget om å selge det.

🌸 Jeg ønsket ikke å bo et sted hvor Joakim hadde bodd med en eks-kjæreste før meg.

🌸 Det var faktisk Joakim som sa at enten bor vi på Grünerløkka eller så bor vi ingen steder.

🌸 Vi ønsket å bo et sted hvor det var kort vei til begges venner og nettverk. Nå kan Joakim dra til Kolbotn/Myrvoll når han vil, og jeg på min side kan dra ut andre veien. Jeg er fra Grorud og de fleste vennene mine bor på Østkanten, så vi fant ut at Grünerløkka var midt på.

🌸 Vi ønsket å ha muligheten til å kunne være spontane og ikke måtte planlegge alt, særlig i bli-kjent fasen og i den perioden hvor vi fortsatt jobbet med å bli trygge på hverandre.

🌸 Jeg var rett og slett ikke klar for det ansvaret som kom med et hus. Jeg var ikke klar for å måke snø, rake løv, luke etc. For meg ble det en veldig skremmende tanke å skulle bo i hus og vi kjøpte derfor heller en stor leilighet. Joakim respekterte selvfølgelig det og ville ikke presse meg til noe jeg ikke var klar for.

🌸 Huset på Myrvoll hadde ikke vært huset vi hadde bodd i resten av våren liv uansett. Grünerløkka er en mellomstasjon i noen år hvor vi kan dyrke forholdet, før vi kjøper oss et stort hus med stor hage som vi føler oss trygge på at vi ønsker å bo i i mange mange år, om ikke resten av vårt liv.

 

Dette er et valg vi tok SAMMEN, og som var til vårt beste. Vi har aldri hatt det bedre, og dere som har sett oss ser hvilket sterkt bånd vi har knyttet. Jeg tror helt ærlig ikke at vi hadde hatt det så bra hvis vi ikke hadde bestemt oss for å kjøpe og flytte til noe felles.

Jeg unner ALLE den kjærligheten Joakim og jeg har fått for hverandre. Men – den kjærligheten kommer ikke uten hardt arbeid og valg som er til parets beste.

 



Instagram HER Snapchat HER

PSYOKOLOGTIME OG SKYTING

God fredag, fine dere!

Jeg var jo som sagt på fødeavdelingen i forgårs, og så dro jeg til legen i går. Han sykmeldte meg 50%, så jeg kunne hvile litt ekstra og ta vare på kroppen min og babyen i magen. Det er ikke noe godt for meg å bli sykmeldt, da jeg føler at jeg svikter jobben litt, men på en annen side så må jeg lære meg å slappe av og faktisk bare tenke på meg selv. Fremover skal jeg derfor jobbe kortere dager og være hjemme på fredager, så jeg får nok tid til å sove og bare ta livet med ro. Om 6 uker går jeg uansett ut i permisjon og kan gjøre meg klar til baby kommer.

Joakim og jeg har vært hos psykologen i dag for siste gang før baby kommer! Det var litt vemodig, men samtidig deilig å kjenne på at vi har en så fin dynamikk mellom oss og at kommunikasjonen har blitt så bra at vi kan være så trygge på hverandre og vite at vi takler utfordringer sammen. For ett år siden hadde vi ikke engang møtt hverandre, og nå sitter vi her og ikke kunne tenkt oss å leve uten hverandre. De siste månedene har vi virkelig jobbet hardt, og det har lønnet seg. Jeg tror ikke vi noen gang kommer til å gå tilbake til eksplosjonene og kranglene vi hadde for en stund siden. Nå har vi blitt så mye flinkere på å snakke sammen og ta ting etterhvert som de dukker opp, og ikke spare opp ting og klikke på hverandre.

 

 

Denne helgen skal vi faktisk gjøre noe helt nytt og som jeg aldri har gjort før. I dag skal jeg ha en rolig kveld hos en venninne med pizza, men i morgen skal Joakim og jeg gjøre noe veldig veldig gøy. I bryllupsgave fikk vi gavekort på Youwish, og denne skal nå brukes på skyedate!! Vi har bestilt oss skytetime på Oslo skytesenter. Det blir en spennende og samtidig skummel opplevelse, men jeg tror det blir veldig gøy. Jeg har aldri skutt før, men tror og håper at jeg kommer til klare meg fint. Jeg lurer på hva de på skytesenteret tenker når det kommer inn en dame med så stor mage inn der, haha!

Resten av helgen skal jeg bare spise god mat og slappe av, og bare ta vare på meg selv og min lille familie.

 

 



Instagram HER Snapchat HER

TUR TIL FØDEN

I går var det veldig stille fra meg, både her og i andre SOME kanaler. Grunnen er at jeg fikk mye vondt i magen og jeg trodde også på et tidspunkt at jeg lakk fostervann. Jeg hadde egentlig en legetime jeg skulle gå på, men Joakim anbefalte meg å ringe jordmor. Jeg ringte litt rundt og endte opp med å dra på en sjekk til Ullevål på fødeavdelingen. De ville sjekke om jeg hadde for tidlig vannavgang, på grunn av mine mistanker om det og fordi jeg har hatt så mye vondt i magen.

Jeg kom inn på føde- og gyn mottak, og etter litt venting fikk jeg komme inn og snakke med jordmor. De ville ta en sjekk på baby og ta en prøve og sjekke at det som lakk ikke var fostervann. Heldigvis viste det seg at baby hadde det veldig fint og det jeg lakk ikke var fostervann, men unormale mengder gjennomsiktig og luktfri utflod, som lett kunne mistenkes til å være fostervann. Jeg beklager om det blir for mye ekle detaljer. De anbefalte meg likevel å dra til legen og trappe litt ned, så i dag skal jeg til legen og snakke med han om magesmertene. Jordmor trodde de skyldtes tarmer som ble most og som skapte trøbbel.

Da jeg kom hjem fikk jeg en trist følelse over meg at jeg følte meg dramatisk og at siden det ikke er noe galt så skaper jeg bare bry. Det er en ting jeg sliter mye med, og det er at jeg alltid er redd for at andre skal tenke at jeg er til bry eller at jeg klager og syter for mye. Jeg mistenker jo at jeg ikke fikk diagnosen endometriose før det hadde 9 år fordi jeg trodde på legen da jeg ble fortalt at jeg syter for mye og at det ikke var noe galt med meg, at det kun var luft i magen. Sannheten var jo at jeg fikk en diagnose som forklarte alt jeg hadde slitt med i alle disse årene. Mye av dette gjenspeiler seg også i meg som ansatt. Jeg står jo på og prøver å aldri klage, selv om det kanskje går utover helsen min til tider.

Nå er det to måneder til termin, og jeg har innsett at jeg kanskje må begynne å tenke på meg selv, på Joakim, på Cleo, og på det  aller viktigste, på baby Ella. De klarer seg ikke uten meg, og jeg klarer meg ikke uten dem, så nå må jeg slutte å stresse og bare sørge for at jeg får den hvilen jeg trenger før baby kommer.

Uansett så var det godt å få en ekstra sjekk og vite at baby Ella ikke kunne hatt det bedre. Takk for alle gode ord jeg fikk fra dere i går, det setter jeg uendelig stor pris på ♡

 

 



Instagram HER Snapchat HER

GRAVIDOPPDATERING UKE 32 (31+0)

 

Termindato: 8. november 2019.

Dager igjen av svangerskapet: 66

Kjønn: Fortsatt en liten prinsesse.

Forandringer på kroppen: Jeg har blitt ganske tung og sliter med å både bøye meg og løfte ting opp fra bakken. Puppene har sluttet å vokse, heldigvis! De trenger ikke å bli større nå, haha!

Liv i magen: Nå er det så mye liv! Ella sparker dagen lang og det er så deilig å kjenne. Det er liv overalt i magen!

Formen min: Formen min har ikke vært den beste i det siste. Jeg har hatt vondt i magen som kommer og går, og så har jeg vært mer sliten enn vanlig, så jeg har sovnet en del på sofaen og dagene har derfor vært ekstra lange. Jeg skal til legen i morgen og prøve å få finne ut hva som er galt, om det er noe galt, eller om det bare er graviditeten som gir meg plager.

Søvn: Jeg sover fortsatt ganske bra. Jeg våkner ikke om natten for å tisse heller, som jeg har skjønt er ganske vanlig på dette tidspunktet i graviditeten.

Cravings: Har hatt litt ekstra søtsug de siste dagene, og i går fikk jeg plutselig lyst på is. Veldig uvant meg å få lyst på is, da jeg aldri har vært så glad i is at jeg har spist det hjemme, og klokken ti på kvelden.

Vektøkning: Til nå har jeg gått opp kanskje rundt 13 kg. Har ikke veid meg på en liten stund.

Neste kontroll: Neste kontroll hos jordmor den 11. september ble flyttet til 9. september.

Andre tanker: Med så lite energi så synes jeg det er kjedelig at jeg bare har lyst til å ligge på sofaen, men det kan jo hende jeg tar på meg for mye og er dårlig på å tenke på meg midt i alt. Nå har jeg bestemt meg for å begynne å tenke på meg selv og lille babyen i magen. Jeg har også begynt å få en magefølelse om at baby kommer 1. november. Det blir spennende å se når hun melder sin ankomst!

 



Instagram HER Snapchat HER

9,4 UKER IGJEN

 

Er det lov å si at det er 9,4 uker igjen til termin? Eller skulle jeg sagt at det er 10 uker igjen? Jeg har i hvert fall begynt å tillate meg selv å telle ned i uker. 9,4 uker igjen til termin, 6 uker til Ella ikke er prematur lenger, 3 uker til 1-års bryllupsdag.. Ja, dere skjønner tegningen.

Jeg begynner altså å bli veldig utålmodig, og selv om vi fortsatt mangler mye og har en del å gjøre klart før baby Ella kommer, så er det en trøst for meg at tiden faktisk beveger seg fremover og at for hver dag som går så er jeg et steg nærmere å møte den fine skapningen i magen min. Jeg trodde aldri jeg skulle bli så glad i noen jeg aldri har møtt før, og når jeg kjenner at hun lever og sparker meg hardt i magen, så blir jeg glad. Jeg stirrer heller en time på magen min for å se sparkene enn en time på tv-en.

Jeg gleder meg så enormt til vi har babyen vår i armene våre. Til å komme hjem til Cleo. Og til å bli en liten familie. Jeg har alltid drømt om å få min egen familie, spesielt når det har gått dårlig under min oppvekst. Jeg har alltid tenkt at jeg lærer av andres feil (og mine egne feil) og skal gi mine barn den beste oppveksten de kan få. Nå går drømmen i oppfyllelse og jeg skal bli den beste mammaen jeg kan bli for både for Ella og eventuelt hennes søsken.

Jeg er litt i mimremodus om dagen. September 2018 skjedde det så mye i livet mitt, både på godt og vondt, og det er godt å kunne tenke tilbake på det og si at jeg har lært mye av å ikke bare gifte meg med en jeg aldri hadde møtt før, men også å møte motgang på hjemmefronten hvor dette ekteskapet var totalt uakseptabelt. Jeg er glad jeg tør å ta egne valg og lytte til min intuisjon.

Det er enkelt å si at man alltid skal høre på seg selv, men vi alle vet at det er vanskelig når man står i det og du blir fortalt at du er en skam og at alt man gjør er feil. Jeg er glad jeg klarte å luke ut alt og bare fokusere på meg selv og hva jeg trengte. Hva hadde skjedd hvis jeg ga etter og ga opp? Nei, da hadde jeg ikke vært gift med Joakim og da hadde jeg ikke båret på en baby som allerede har brakt så mye lykke inn i livet mitt. Jeg hadde fortsatt å føle meg mislykket og liten og at ingen ville ha meg og min bagasje.

Forrige september fikk jeg en boost av å tørre å ta egne valg og gå mine egne veier. Det har aldri føltes så bra å bare drite i det andre sier og gjøre det jeg vil. Jeg tok en stor sjanse, og det var verdt hver eneste tåre!

Våg å ta sjanser!

 

 



Instagram HER Snapchat HER

DAGEN LIVET MITT ENDRET SEG

God mandag ❤️

Jeg håper dere har hatt en fin helg! Jeg har selv hatt en veldig fin helg. Lørdagen gikk til avslapping hele dagen, og i går arrangerte jeg som dere så babyshower for Karine. Formen min skranter litt om dagen, og jeg tror jeg må ringe legen og se om det er noe vi kan gjøre med det. Jeg har litt for mye og intense smerte i magen, så jeg må få sjekket det ut. Det viktigste er at Ella har det bra, og det tror jeg hun har, men er som mange av dere sier til meg: Ella har det bra hvis jeg har det bra. Jeg holder dere oppdatert på formen ☺️

I dag er ingen vanlig dag, for i dag er det nøyaktig ett år siden jeg ble oppringt av Gift ved første blikk produksjonen. Jeg hadde ventet spent hele helgen på at de skulle ringe. Jeg visste på forhånd at hvis de fant en match til meg, så skulle de ringe meg den dagen; 2. september 2018.

Jeg husker at når søndagen 2. september kom så var jeg veldig nervøs hele dagen og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Av en eller annen grunn så hadde jeg en intuisjon og magefølelse på at de hadde funnet en match til meg. Jeg visste det på en eller annen måte. Så når dagen kom så satt jeg hele dagen og trippet. Vi var i bryllupet til en venninne den dagen. Plutselig fikk jeg et ubesvart anrop fra produksjonen, og jeg gikk ut og prøvde å ringe tilbake, men fikk ingen svar. Så jeg ble enda mer nervøs.

Men så ringte de meg tilbake, og magefølelsen stemte. Jeg hadde med meg Karine ut, og hun skjønte det med en gang på ansiktsuttrykket mitt. “Vi har funnet en match til deg og du skal gifte deg om tre uker”. Jeg brøt sammen i gråt av både glede og nervøsitet. Tenk at jeg skulle gifte meg om tre uker, med noen jeg ikke visste hvem var! Jeg fikk ikke lov til å si noe til noen, så jeg gikk tilbake til bryllupsmiddagen og var helt stoneface. Jeg sa til de andre at ekspertene ikke hadde bestemt seg enda og at det skulle ta enda litt lenger tid. Heldigvis klarte jeg å ljuge og bli trodd på 😅

Karine ble med meg hjem senere på kvelden, og vi spiste godteri og så på Gift ved første blikk. Jeg måtte jo forberede meg litt og se hva jeg gikk til! De tre ukene etter bestod av forberedelser, både mentalt og fysisk. Vi filmet en del, jeg skulle finne kjole, og jeg skulle innstille meg på at jeg skulle gifte meg og livet mitt kom til å forandre seg totalt. Stakkars hun som måtte sy om kjolen min, hun fikk høre det, hehe! Jeg var jo så stresset for at kjolen ikke skulle passe, og jeg hadde bare noen dager på meg. Herregud, de tre ukene var kanskje de lengste tre ukene i mitt liv. Jeg ville bare bli ferdig med alt og møte mannen min!

Resten er historie ❤️

 

 



Instagram HER Snapchat HER

 

EN ANNERLEDES SØNDAG

 

Det ble en litt sen oppdatering fra meg i dag, det beklager jeg! Grunnen er at jeg har styrt og ordnet i hele dag, for jeg har nemlig arrangert baby shower for min venninne Karine! Hun har termin 4 uker før meg, så nå som september har meldt sin ankomst var det på tide at vi feiret henne og babyen i magen hennes.

Vi har hatt en kjempe fin dag med god mat og gode kaker! Jeg er veldig glad i å arrangere ting, og synes det var så hyggelig at så mange kom. Vi var vel totalt 14 stk, og jeg håper Karine ble glad.

 

 

Jeg håper dere har hatt en fin søndag ♡

 



Instagram HER Snapchat HER

OPPSKRIFT: PASTAGRATENG

 

   I dag var det tid for en enkel og god middag, så jeg har laget pastagrateng med kjøttpølse og brokkoli.

 

Ingredienser (4 porsjoner):

250 gram ukokt pasta

4 skinnfrie kjøttpølser

1 brokkolihode

3 dl fløte

200 gram revet ost

1 teskje salt

1 teskje pepper

1 teskje malt muskatnøtt

 

 

Fremgangsmåte:

Sett på ovnen med over- og undervarme på 200 grader.

Kok pastaen etter anvisning på pakken.

Kutt brokkolien i små trær, og kok den i to minutter.

Kutt pølsene i terninger.

Visp sammen fløte, ost, salt, pepper og muskatnøtt.

Bland alt sammen i en ildfast form.

Stek i ovnen i 20 minutter.

 

 

Voila! Håper det smaker!

 



Instagram HER Snapchat HER

 

DET ER NÅ DU KAN BLI FEIT!

 

Kropp og kroppsfokus er et veldig hett tema om dagen. Ikke bare om dagen egentlig. Jeg føler det har vært det lenge. Men med ordet kropp kommer mange tanker og mange meninger.

Det jeg har bitt meg fast i i det siste, er en kommentar jeg fikk her om dagen: “det er nå du kan bli feit”. Hva betyr det egentlig? Skal jeg liksom spise mer enn jeg har lyst på og orker bare fordi jeg er gravid og kan bruke det som en unnskyldning for å legge på meg? Hvorfor skal noen ha en mening om at jeg kan fråtse i meg bare fordi jeg er gravid?

Alle graviditeter er forskjellige, og ikke misforstå meg, om noen andre gravide damer har større matlyst enn meg så er det selvfølgelig ikke noe galt i det, men jeg selv har ikke økt matlysten så drastisk og jeg spiser normalt. Det er ikke sånn at jeg kommer hjem og tenker: “i dag skal jeg kaste i meg 3 sjokoladeplater bare fordi jeg er gravid og kan”. Har jeg lyst på sjokolade så spiser jeg det uavhengig om jeg er gravid eller ikke. Jeg spiser potetgull hver eneste dag i noen uker, gravid eller ei.

Det er interessant at jeg blir fortalt “Jaja, spis den da siden du er gravid. Du spiser jo for to”. Men sannheten er jo at jeg ikke spiser for to i mengde. Jeg spiser meg mett og jeg er fornøyd med å ha et balansert forhold til mat uten å tenke over eller bli stresset hvis jeg spiser for mye eller for lite en dag.

Det er når andre begynner å blande seg inn i ens matvaner at kropp faktisk blir et tema. Om alle hadde mind their own business og ikke sagt at sånn og sånn skal det være, så tror jeg mange flere hadde hatt det bra med seg selv. Heldigvis er jeg trygg nok i meg selv at jeg rister av meg de fleste kommentarer og bryr meg svært lite, men barn og unge som vokser opp i dagens samfunn får høre det fra alle hold at dette kan du spise og dette kan du ikke spise. Nei-mat er fy-mat sies det, men hvorfor har vi det i hele tatt laget oss regler om nei-mat og ja-mat? Hvilke signaler sender det ut? La alle spise hva de vil og hvor mye de vil, og blander vi oss ikke inn, så er jeg sikker på at vi alle vil føle oss bedre!

Alle mennesker er unike, og alle mennesker er vakre!

 

 



Instagram HER Snapchat HER

I DAG ER JEG SLITEN.

Huff, jeg har egentlig ikke lyst til å skrive dette innlegget da det ikke er likt meg å “klage” eller fortelle andre når jeg er sliten, men nå begynner jeg å kjenne det på kroppen. Følelsen jeg sitter med akkurat nå er lik den følelsen man sitter med når man har jobbet et helt år og det er like før man tar sommerferie. Jeg kjenner at jeg kunne trengt en tre ukers ferie, selv om det ikke er så lenge siden vi var borte i tre uker.

Jeg jobber jo fulltid enda og det er ingen grunn til at jeg ikke skal gjøre det, da jeg føler meg helt frisk og har ingen store plager, men på dager som denne hvor kroppen min bare er daff og sliten skulle jeg ønske at jeg var hjemme i senga eller sofaen og gjorde ingenting. I går hadde jeg en svært hektisk dag på jobb hvor jeg løp rundt som en hønemor og ikke fikk satt meg ordentlig ned, og det merker jeg i dag.

 

 

Jeg sov på sofaen i tre timer i går, før jeg ruslet ned i senga. Joakim var så snill og både lagde middag og gikk kveldstur med Cleo (som egentlig er min jobb). Vi deler på oppgavene hjemme; morgentur og kveldstur med Cleo er mine oppgaver, mens Joakim har ettermiddagsturen. Jeg våknet i tillegg veldig tidlig i morges på grunn av krampe i leggen. Heldigvis er det kun tredje gangen jeg opplever det, sist gang var i Spania i juli, så jeg krysser fingrene for at det ikke skjer igjen. Det er ekstremt vondt og føles som benet fra kneet og ned skal dette av!

Jeg kjenner jo selvfølgelig på kroppen nå at jeg trenger helg. Nå har jeg også begynt å telle ned dager til permisjon. Min siste arbeidsdag er 17. oktober, og det kan ikke komme fort nok. Om noen dager føles det sikkert annerledes, og da vil jeg være like blid og glad igjen, men akkurat nå er jeg så sliten og har mistet litt “motivasjonen”. Jeg er dog sikker på at humøret tar seg opp når jeg ser Joakim senere og han får meg til å le, som han alltid klarer ♡

Jeg synes det er greit å dele slike dager med dere også, for jeg vet at jeg som regel er veldig glad og blid, og jeg håper det er slik dere oppfatter meg også. Men jeg er samtidig bare et menneske og har mine dager jeg også ♡

Ønsker dere en riktig fin fredag!

 



Instagram HER Snapchat HER