BURDE JEG TREKKE SYKEMELDINGEN?

I dag er det 2 måneder igjen til termin, og forrige torsdag ble jeg sykmeldt 50% da kroppen min trenger mer hvile og mindre stress enn den har fått de siste månedene. Jeg merker allerede på både humør og kropp at jeg føler meg bedre av å vite at jeg ikke skal ha de lange dagene på jobb og ikke skal jobbe like mye, men.. Jeg føler meg jo helt fin nå, så skal jeg ikke ringe legen og trekke sykemeldingen?

Tidligere, så har jeg med mindre jeg har vært innlagt på sykehus, vært på jobb uavhengig av hvordan jeg føler meg. Sist gang jeg var sykmeldt var i forbindelse med operasjonen da legen diagnostiserte meg med endometriose, og gangen før det igjen var jeg jo innlagt på sykehus i 6 dager.

Jeg er veldig pliktoppfyllende og sliter med å tenke at man nødvendigvis ikke trenger å være dødssyk før man er borte fra jobb. Jeg har en arbeidsmoral uten like (liker jeg å tro selv), og jeg liker ikke å snylte på systemet. Nå skal jeg forberede meg til å føde et barn, og jeg har med vilje valgt å ikke lese meg opp så mye på det, da jeg ikke vil vite hva som venter meg. Men vondt har jeg hørt at det gjør, og jeg vil få lite søvn og hvile etter barnet er født.

Likevel klarer jeg ikke å overbevise meg selv om at det kommer til å bli så tøft at jeg trenger hvilen jeg kan få nå, og derfor kortere arbeidsdager og mindre stress. Hva er det inni meg som gjør at jeg føler at jeg må være på jobb når resten av kontoret er der? Hva er det som gjør at jeg tenker at jeg snylter på systemet fordi jeg føler meg helt ok nå og derfor burde jobbet like hardt og like lenge? Graviditet er jo som kjent ingen sykdom, men kroppen blir fortere sliten og orker mindre. Jeg har jo orket nada etter jobb de siste månedene, og bare villet ligge på sofaen og sove. Jeg MÅ derfor bli bedre på å fortelle meg selv at jeg trenger dette, om ikke for min egen skyld, så for Ella sin skyld. Kroppen min trenger ro for å komme meg fra de plagene jeg har hatt i forbindelse med graviditeten.

Jeg fikk en wake-up call forrige onsdag da jeg endte opp på føden. Hadde jeg ikke hatt plager, så hadde jeg ikke dratt dit. Plagene har faktisk allerede blitt bedre med litt mer ro og hvile, så jeg må jo bare si til meg selv at går jeg tilbake til det tempoet jeg hadde så vil jeg ende opp i samme onde sirkelen. Jeg føler meg ok fordi jeg har fått hvile så mye de siste dagene og denne helgen, men jeg kommer ikke til å føle meg ok hvis jeg fortsetter å presse kroppen. Jeg merker at dette sliter litt på psyken, men jeg må bare høre på de rundt meg og lytte til kroppen. Er det flere som føler det slik?

 

 



Instagram HER Snapchat HER

TUR TIL FØDEN

I går var det veldig stille fra meg, både her og i andre SOME kanaler. Grunnen er at jeg fikk mye vondt i magen og jeg trodde også på et tidspunkt at jeg lakk fostervann. Jeg hadde egentlig en legetime jeg skulle gå på, men Joakim anbefalte meg å ringe jordmor. Jeg ringte litt rundt og endte opp med å dra på en sjekk til Ullevål på fødeavdelingen. De ville sjekke om jeg hadde for tidlig vannavgang, på grunn av mine mistanker om det og fordi jeg har hatt så mye vondt i magen.

Jeg kom inn på føde- og gyn mottak, og etter litt venting fikk jeg komme inn og snakke med jordmor. De ville ta en sjekk på baby og ta en prøve og sjekke at det som lakk ikke var fostervann. Heldigvis viste det seg at baby hadde det veldig fint og det jeg lakk ikke var fostervann, men unormale mengder gjennomsiktig og luktfri utflod, som lett kunne mistenkes til å være fostervann. Jeg beklager om det blir for mye ekle detaljer. De anbefalte meg likevel å dra til legen og trappe litt ned, så i dag skal jeg til legen og snakke med han om magesmertene. Jordmor trodde de skyldtes tarmer som ble most og som skapte trøbbel.

Da jeg kom hjem fikk jeg en trist følelse over meg at jeg følte meg dramatisk og at siden det ikke er noe galt så skaper jeg bare bry. Det er en ting jeg sliter mye med, og det er at jeg alltid er redd for at andre skal tenke at jeg er til bry eller at jeg klager og syter for mye. Jeg mistenker jo at jeg ikke fikk diagnosen endometriose før det hadde 9 år fordi jeg trodde på legen da jeg ble fortalt at jeg syter for mye og at det ikke var noe galt med meg, at det kun var luft i magen. Sannheten var jo at jeg fikk en diagnose som forklarte alt jeg hadde slitt med i alle disse årene. Mye av dette gjenspeiler seg også i meg som ansatt. Jeg står jo på og prøver å aldri klage, selv om det kanskje går utover helsen min til tider.

Nå er det to måneder til termin, og jeg har innsett at jeg kanskje må begynne å tenke på meg selv, på Joakim, på Cleo, og på det  aller viktigste, på baby Ella. De klarer seg ikke uten meg, og jeg klarer meg ikke uten dem, så nå må jeg slutte å stresse og bare sørge for at jeg får den hvilen jeg trenger før baby kommer.

Uansett så var det godt å få en ekstra sjekk og vite at baby Ella ikke kunne hatt det bedre. Takk for alle gode ord jeg fikk fra dere i går, det setter jeg uendelig stor pris på ♡

 

 



Instagram HER Snapchat HER

GRAVIDOPPDATERING UKE 32 (31+0)

 

Termindato: 8. november 2019.

Dager igjen av svangerskapet: 66

Kjønn: Fortsatt en liten prinsesse.

Forandringer på kroppen: Jeg har blitt ganske tung og sliter med å både bøye meg og løfte ting opp fra bakken. Puppene har sluttet å vokse, heldigvis! De trenger ikke å bli større nå, haha!

Liv i magen: Nå er det så mye liv! Ella sparker dagen lang og det er så deilig å kjenne. Det er liv overalt i magen!

Formen min: Formen min har ikke vært den beste i det siste. Jeg har hatt vondt i magen som kommer og går, og så har jeg vært mer sliten enn vanlig, så jeg har sovnet en del på sofaen og dagene har derfor vært ekstra lange. Jeg skal til legen i morgen og prøve å få finne ut hva som er galt, om det er noe galt, eller om det bare er graviditeten som gir meg plager.

Søvn: Jeg sover fortsatt ganske bra. Jeg våkner ikke om natten for å tisse heller, som jeg har skjønt er ganske vanlig på dette tidspunktet i graviditeten.

Cravings: Har hatt litt ekstra søtsug de siste dagene, og i går fikk jeg plutselig lyst på is. Veldig uvant meg å få lyst på is, da jeg aldri har vært så glad i is at jeg har spist det hjemme, og klokken ti på kvelden.

Vektøkning: Til nå har jeg gått opp kanskje rundt 13 kg. Har ikke veid meg på en liten stund.

Neste kontroll: Neste kontroll hos jordmor den 11. september ble flyttet til 9. september.

Andre tanker: Med så lite energi så synes jeg det er kjedelig at jeg bare har lyst til å ligge på sofaen, men det kan jo hende jeg tar på meg for mye og er dårlig på å tenke på meg midt i alt. Nå har jeg bestemt meg for å begynne å tenke på meg selv og lille babyen i magen. Jeg har også begynt å få en magefølelse om at baby kommer 1. november. Det blir spennende å se når hun melder sin ankomst!

 



Instagram HER Snapchat HER

DET ER NÅ DU KAN BLI FEIT!

 

Kropp og kroppsfokus er et veldig hett tema om dagen. Ikke bare om dagen egentlig. Jeg føler det har vært det lenge. Men med ordet kropp kommer mange tanker og mange meninger.

Det jeg har bitt meg fast i i det siste, er en kommentar jeg fikk her om dagen: “det er nå du kan bli feit”. Hva betyr det egentlig? Skal jeg liksom spise mer enn jeg har lyst på og orker bare fordi jeg er gravid og kan bruke det som en unnskyldning for å legge på meg? Hvorfor skal noen ha en mening om at jeg kan fråtse i meg bare fordi jeg er gravid?

Alle graviditeter er forskjellige, og ikke misforstå meg, om noen andre gravide damer har større matlyst enn meg så er det selvfølgelig ikke noe galt i det, men jeg selv har ikke økt matlysten så drastisk og jeg spiser normalt. Det er ikke sånn at jeg kommer hjem og tenker: “i dag skal jeg kaste i meg 3 sjokoladeplater bare fordi jeg er gravid og kan”. Har jeg lyst på sjokolade så spiser jeg det uavhengig om jeg er gravid eller ikke. Jeg spiser potetgull hver eneste dag i noen uker, gravid eller ei.

Det er interessant at jeg blir fortalt “Jaja, spis den da siden du er gravid. Du spiser jo for to”. Men sannheten er jo at jeg ikke spiser for to i mengde. Jeg spiser meg mett og jeg er fornøyd med å ha et balansert forhold til mat uten å tenke over eller bli stresset hvis jeg spiser for mye eller for lite en dag.

Det er når andre begynner å blande seg inn i ens matvaner at kropp faktisk blir et tema. Om alle hadde mind their own business og ikke sagt at sånn og sånn skal det være, så tror jeg mange flere hadde hatt det bra med seg selv. Heldigvis er jeg trygg nok i meg selv at jeg rister av meg de fleste kommentarer og bryr meg svært lite, men barn og unge som vokser opp i dagens samfunn får høre det fra alle hold at dette kan du spise og dette kan du ikke spise. Nei-mat er fy-mat sies det, men hvorfor har vi det i hele tatt laget oss regler om nei-mat og ja-mat? Hvilke signaler sender det ut? La alle spise hva de vil og hvor mye de vil, og blander vi oss ikke inn, så er jeg sikker på at vi alle vil føle oss bedre!

Alle mennesker er unike, og alle mennesker er vakre!

 

 



Instagram HER Snapchat HER

I DAG ER JEG SLITEN.

Huff, jeg har egentlig ikke lyst til å skrive dette innlegget da det ikke er likt meg å “klage” eller fortelle andre når jeg er sliten, men nå begynner jeg å kjenne det på kroppen. Følelsen jeg sitter med akkurat nå er lik den følelsen man sitter med når man har jobbet et helt år og det er like før man tar sommerferie. Jeg kjenner at jeg kunne trengt en tre ukers ferie, selv om det ikke er så lenge siden vi var borte i tre uker.

Jeg jobber jo fulltid enda og det er ingen grunn til at jeg ikke skal gjøre det, da jeg føler meg helt frisk og har ingen store plager, men på dager som denne hvor kroppen min bare er daff og sliten skulle jeg ønske at jeg var hjemme i senga eller sofaen og gjorde ingenting. I går hadde jeg en svært hektisk dag på jobb hvor jeg løp rundt som en hønemor og ikke fikk satt meg ordentlig ned, og det merker jeg i dag.

 

 

Jeg sov på sofaen i tre timer i går, før jeg ruslet ned i senga. Joakim var så snill og både lagde middag og gikk kveldstur med Cleo (som egentlig er min jobb). Vi deler på oppgavene hjemme; morgentur og kveldstur med Cleo er mine oppgaver, mens Joakim har ettermiddagsturen. Jeg våknet i tillegg veldig tidlig i morges på grunn av krampe i leggen. Heldigvis er det kun tredje gangen jeg opplever det, sist gang var i Spania i juli, så jeg krysser fingrene for at det ikke skjer igjen. Det er ekstremt vondt og føles som benet fra kneet og ned skal dette av!

Jeg kjenner jo selvfølgelig på kroppen nå at jeg trenger helg. Nå har jeg også begynt å telle ned dager til permisjon. Min siste arbeidsdag er 17. oktober, og det kan ikke komme fort nok. Om noen dager føles det sikkert annerledes, og da vil jeg være like blid og glad igjen, men akkurat nå er jeg så sliten og har mistet litt “motivasjonen”. Jeg er dog sikker på at humøret tar seg opp når jeg ser Joakim senere og han får meg til å le, som han alltid klarer ♡

Jeg synes det er greit å dele slike dager med dere også, for jeg vet at jeg som regel er veldig glad og blid, og jeg håper det er slik dere oppfatter meg også. Men jeg er samtidig bare et menneske og har mine dager jeg også ♡

Ønsker dere en riktig fin fredag!

 



Instagram HER Snapchat HER

GRAVIDOPPDATERING UKE 31 (30+0)

God tirsdag, fine dere!

I dag er jeg uthvilt og kjenner at jeg har så mye energi, det er så deilig! I dag er jeg altså i uke 30+0 og det er kun 7 uker til baby Ella ikke er prematur lenger. Det er så godt å tenke på at hun mest sannsynlig vil være helt utvokst når hun blir født, og at hvis hun mot formodning skulle komme nå så vil hun klare seg!

 

 

Termindato: 8. november 2019.

Dager igjen av svangerskapet: 73

Kjønn: Fortsatt en liten prinsesse.

Forandringer på kroppen: Magen vokser ikke så mye lenger, men tipper den plutselig vil vokse seg ordentlig stor om noen uker.

Liv i magen: Jeg tror baby Ella har snudd seg og ligger med ryggen mot magen min, så jeg kjenner ikke like harde bevegelser lenger. Jeg kjenner dog nok bevegelser til at jeg ikke er bekymret.

Søvn: Dere husker jeg sa at jeg slet veldig med spiserøret og sure oppstøt? Jeg fikk Somac av legen min, og det funker som gull! Nå merker jeg nesten ikke noe til det. Jeg må sjeldent på do om natten også, så jeg sover ganske bra.

Cravings: Fortsatt ingen spesielle cravings. Men gleder meg til jeg kan drikke normal mengde kaffe igjen.

Vektøkning: Til nå har jeg gått opp kanskje 12-13 kg. Sunn vektoppgang og fornøyd med det!

Innkjøp: Sprinkelseng, brystpumpe, vognvotter, litt salver, termometer, etc.

Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 11. september.

Andre tanker: Barnerommet er straks klart! Vi gleder oss masse til å få det siste på plass. Joakim har jobbet hardt med det! Dessuten er det så godt å være i form og orke å gjøre ting. Jeg føler faktisk at jeg har mer energi nå enn jeg hadde i både 2. og 3. trimester. Er det vanlig?

 

signature-fonts



Instagram HER Snapchat HER

TING JEG GLEDER MEG TIL I TIDEN ETTER FØDSEL

God søndag ❤️

Denne helgen har virkelig vært fin! Vi er så og si klare med vårt lille prosjekt, og nå mangler det kun lister i gangen og innredning så er vi i mål! Jeg har allerede gjort meg noen tanker om hvordan barnerommet skal se ut, så skal titte litt på nettet og se om jeg finner det jeg ønsker. Jeg er jo en tilhenger av Finn og av å kjøpe brukt, så finner sikkert en del der.

Nå som dette prosjektet går mot slutten, og jeg kjenner mer og mer liv i magen for hver dag, så har jeg gjort meg mange tanker om hva jeg gleder meg til i tiden etter fødsel.

Jeg gleder meg til Joakim skal få se prinsessa si. Jeg vet at han kommer til å bli en fantastisk pappa, og jeg gleder meg til han får holde rundt datteren sin. Jeg er sikker på at første gang han får se henne blir et magisk øyeblikk.

En annen ting jeg tror blir veldig fint å se, er hvordan Cleo tar imot vårt nye familiemedlem. Han er veldig glad i barn og han er veldig tålmodig rundt dem, men det blir spennende å se om hvordan det går. Jeg tror jo selvfølgelig det går veldig bra, men gleder meg til å se.

Mest av alt gleder jeg meg selvfølgelig til å se prinsessa vår og lære henne å kjenne. Bruke tid sammen med henne, og føle at jeg er så viktig for en et lite menneske at hun ikke kan leve uten meg. Jeg gleder meg til å holde henne, og til å lukte på henne.

 

Jeg vurderer å kjøpe denne lenestolen til å bruke som ammestol. Noen andre som har den?

 

Jeg føler at det over er veldig åpenbare ting, så her er fem andre ting jeg gleder meg til i tiden etter fødsel:

🎈Først og fremst gleder jeg meg til noe så enkelt som å kunne gå i mine egne klær. Jeg har ikke villet bruke så mye penger på mammaklær så jeg har ikke så mye å velge mellom nå som magen er så stor. Jeg gleder meg til den tiden hvor jeg faktisk kan gå med vanlige bukser og ha topper som passer.

🎈Jeg gleder meg til å kunne drikke kaffe som normalt. Jeg ELSKER kaffe, og kan ikke leve uten det. Nå begrenser jeg meg til maks to kopper om dagen, og kan ikke vente til jeg kan drikke de 4-5 koppene jeg pleier å drikke.

🎈Jeg er en person ikke klarer å sitte stille, og jeg har under svangerskapet gått på et par smeller hvor jeg vært for mye på beina eller løftet for tungt, og kjent det veldig i ryggen dagen etter. Jeg gleder meg til jeg kan bære ting og flytte på ting uten å være redd for å få vondt eller uten å spørre om hjelp.

🎈Jeg gleder meg til å kunne gå vanlig uten å se ut som en pingvin.

🎈Jeg gleder meg til å kunne ta meg en cider eller et glass vin.

 

signature-fonts



Instagram HER Snapchat HER

GRAVIDOPPDATERING UKE 29 (28+6)

God morgen, fine! Planen var egentlig å oppdatere dere angående svangerskapet fra uke til uke, men jeg merker at det skjer lite mellom hver uke. Så da tenker jeg at det holder med annenhver uke, eller hva tenker dere?

Termindato: 8. november 2019.

Dager igjen av svangerskapet: 81

Kjønn: Fortsatt en liten prinsesse.

Forandringer på kroppen: Magen vokser litt hver dag, men ikke så mye at jeg ser veldig stor forskjell fra uke til uke. Den har sett ganske lik ut i et par uker nå, men tror jo og håper at baby vokser litt hver dag.

Liv i magen: Åh nå er det så mye liv i magen! Lille gullet er virkelig aktiv, og det er til alle døgnets tider. Jeg kjenner likevel et fast mønster. Hun er våken super tidlig på morgenen, i 14-tiden og igjen fra rundt 18 og til jeg legger meg. Det er den mest fantastiske følelsen, og nå som vi også kan se at magen beveger seg for hvert spark, gjør det det enda mer virkelig. Det bor virkelig en liten huleboer i magen min, som jeg gleder meg enormt til å møte!

Formen min: Har til tider vondt i venstre side av bekkenet, men det pleier å gå over ved bevegelse.

Humøret mitt: Bortsett fra at jeg sover dårlig så er jeg i relativt godt humør.

Søvn: Jeg har begynt å slite med søvnen. Jeg har et venstreben som gjør vondt til tider. Det føles som en nerve som er i klem. I tillegg har jeg ofte vondt i spiserøret, og spesielt om natten. Jeg prøver å ta både piller og lovehearts, men det er dessverre vedvarende og forstyrrer nattesøvnen.

Cravings: Ikke noe særlig cravings. Jeg klarer ikke å spise så mye da maten presses veldig fort opp i halsen.

Vektøkning: Til nå har jeg gått opp litt over 11kg. Sunn vektoppgang og fornøyd med det!

Innkjøp: Forrige uke bestilte jeg hjem litt forskjellige. Jeg skal dele innkjøpene i eget innlegg, gleder meg til å vise dere!

Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 11. september.

Andre tanker: Joakim har vært en helt i det siste. Jeg har jo uttrykt at jeg ønsket at barnerommet skulle bli klart før september så vi kunne begynne å handle inn ting og innrede, men han blir ferdig med det denne uken. Jeg er så imponert!! En annen ting jeg tenker på nå, er resultatet på glukosebelastningstesten jeg tok forrige fredag. Jordmor sa at hun ringer meg hvis det er bekymring, og hører jeg ingenting kunne jeg glede meg til svangerskapskontroll hos henne den 11. september. Jeg skulle gjerne visst svaret før, så mulig jeg ringer henne uansett om noen dager.

 

signature-fonts



Instagram HER Snapchat HER

MINE TANKER OM FØDSEL

Her om dagen var jeg på svangerskapskontroll, og sjekket alle verdier og at alt stod fint til med baby. Vi snakket også litt om tiden fremover og om fødsel. Jeg fortalte henne at jeg ikke ønsket å gå på fødselsforberedende kurs, fordi jeg ikke vil gjøre meg noen forventninger eller tanker rundt fødsel og så enten bli sjokkert eller skuffet over at det ikke ble som jeg hadde tenkt. Dette hadde hun full forståelse for, og hun anbefalte meg å komme på en kort filmvisning på helsestasjonen som viser de forskjellige stadiene av en fødsel, så jeg har en liten idé om hva som kommer. Den filmen skal jeg dra og se på. Jeg vet at en fødsel består av tre faser, og at man skal merke når fødselen er i gang, men jeg vet ikke noe mer enn det.

Jeg og jordmor snakket også litt om andres historier om fødsel. Det føles som om alle har behov for å snakke om sin fødsel. Som jeg har sagt før så er vi alle forskjellige og alle fødsler er forskjellige. Det er i hvert fall min mening. Jeg lurer jo innimellom på om disse menneskene vil at jeg skal få en dårlig opplevelse. Hvorfor det er nødvendig å fortelle meg alle de negative tingene som skjedde med dem under fødselen, skjønner jeg ikke. Vil de ha sympati eller vil de genuint bare at jeg skal være forberedt på det verste?

Jeg hører stadig vekk alle mulige skrekkhistorier, og jeg lover deg, jeg har ikke googlet ordet fødsel en eneste gang! Jeg vil rett og slett ikke vite, for jeg vil ikke stresse meg selv opp og bli redd for fødselen. Det ser ut til at alle har en skrekkhistorie å fortelle når det gjelder deres opplevelse. Egentlig tror jeg det handler om at de som hadde en dårlig opplevelse er de som liker å snakke om det. Og de som hadde en fin opplevelse, ikke føler like mye behov for å gå inn på detaljer og fortelle om deres historie.

Jeg er ikke redd for fødsel per dags dato, men det nærmer seg, og det jeg faktisk er redd for er at jeg ikke skal merke at fødselen er i gang. Likevel vet jeg at jeg kjenner kroppen min veldig godt og håper jo at jeg ser alle tegnene. Hvis jeg skal høre på alle historiene om fødsel, lager jeg meg masse tanker og idéer og blir redd. Hvis jeg blir mentalt innstilt på en dårlig opplevelse, øker det faktisk sjansen for at jeg får en dårlig opplevelse. Alle kropper er forskjellige, og det må jeg fortsette å fortelle meg selv så jeg ikke blir redd og stresset.

 

 

Jeg har hittil vært veldig avslappet til graviditeten og selve fødselen. Jeg tenker at alt ordner seg, og at den ungen skal ut uansett. Om det så blir på stuegulvet. Hehe, neida. For eksempel, jeg tar epidural om jeg har behov for det og om det finnes en mulighet for det. Men om ikke, så er det også helt greit. Jeg har også blitt fortalt at jeg ikke bør føde på Ullevål for der har de ikke lystgass. Jeg skal føde på Ullevål uansett, om jeg ikke vet hva jeg går til vet jeg jo ikke heller hva jeg savner!

Jeg skal ikke lage meg 100 tanker og forventninger om hva jeg vil ha og ikke vil ha. Jeg vet av erfaring at jeg har en ganske høy smerteterskel. Så det som kanskje er veldig vondt for noen andre er kanskje ikke vondt for meg. Mens noe jeg kanskje synes er veldig vondt, synes andre er en lek. Fødsel er en individuell ting og jeg aner jo ikke hvor vondt det vil være før jeg faktisk kommer dit. Så ja, jeg tror ikke at det ikke kommer til å gjøre vondt, men den smerten må jeg bare tåle. Hvilket annet valg har jeg?

 

signature-fonts



Instagram HER

LILLE BABY ELLA

God onsdag ❤️

I går var vi som dere kanskje vet på 3-D ultralyd. Det var en helt vanvittig opplevelse, og baby Ella er frisk og rask og alt ser fint ut der inne. Hun veier nå 1101 gram og er forventet å veie 3600 gram ved termin. Jeg ble helt rørt av å se på henne røre på seg der inne og vise seg frem for mammaen og pappaen sin. Det er helt utrolig at dagens teknologi kan vise så mye! Teknologien forundrer meg virkelig. Det at du kan få en titt inni magen for å se babyen din, er helt sykt.

 

 

Jeg er i dag 28+1 uker gravid, og vi bestemte oss allerede for en stund siden at vi skulle ta 3-D ultralyd. Jeg synes det er altfor lang tid å vente mellom ordinær ultralyd og fødsel. Men nå er jeg fornøyd, og nå skal jeg vente spent til baby kommer i november! Jeg tenkte at det ville være morsomt å dele vår erfaring med dere!

Timen startet med vanlig 2-D ultralyd. Legen tok alle nødvendige mål, og sjekket at alt stod bra til med lille. Vi fikk også høre hjertelyd, og alt hørtes helt normalt ut. Så byttet han til 3-D, og jeg må si, detaljene på den er helt sinnsykt! Legen kunne til og med se at baby Ella har fått hår! Og vi fikk også bekreftet at det var en liten prinsesse i magen min ☺️

 

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at persnr mitt står på bildet, og det gjør det ikke ☺️ Tallene oppe til venstre er datoen vi var på ultralyd 13.08.2019 og de fem andre tallene aner jeg ikke hva er! 

 

Vi fikk med oss masse bilder, både i print og på minnepenn, samt en del videoer av lille som beveget seg rundt der. Hun lå i går med hodet ned, noe som forklarer tissetrangen jeg har hatt de siste dagene.

Det var en fantastisk opplevelse, men jeg tror likevel ikke vi kommer til å gjøre det på en eventuell baby nr 2. Nå har vi opplevd det! Alt skal oppleves minst en gang ☺️

 

 

signature-fonts



Instagram HER