God lørdag ❤️

I et hav av babyutstyr, er det veldig vanskelig å vite hva vi trenger av babyutstyr. Babyen i magen er vår førstefødte, og vi har virkelig ingen anelse av hva vi trenger av ting. Googler du “hva trenger du til nyfødt?” finner du hundrevis av lister til hva en nyfødt trenger, det finnes altså så mange valgmuligheter. Vi trenger klær, vi trenger bodyer, vi trenger stellebord, stelleveske, tåteflasker, barnesete, barnevogn, vugge, ja listen er lang. Og så må man jo skille mellom det vi virkelig trenger, og det vi kan vente med å kjøpe. Men hvordan vet jeg hva vi virkelig trenger?

Til å begynne så tenker jeg at vi i hvertfall trenger bilstol. Vi må jo frakte babyen hjem på en trygg måte, og her har jeg hørt at man ikke skal kjøpe brukt. Britax er et merke som kanskje skiller seg litt ut? Det har i hvertfall vunnet priser for tryggeste bilstol, og til og med hertuginne Kate og prins William fraktet sin nyfødte sønn i en Britax bilstol. Så da ender vi vel kanskje opp med å kjøpe en sånn vi også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så trenger vi jo klær til babyen. Her må vi bare føle oss fram og kjøpe det vi trenger etterhvert. Babyen vokser jo fort, men det er viktig å ha noen myke babyklær til den nyfødte. Vi trenger også stelleveske og stellebord. Vi trenger barnevogn. Jeg ønsker meg en duovogn med uttagbar innsats som vi kan bære barnet i. Så trenger vi tepper. Og vi trenger bleier! Massevis av bleier.

Dette er et helt ukjent terreng for meg og jeg skulle ønske noen bare kunne komme på døra med alt vi trengte, uten at jeg måtte tenke mer på det. Hadde ikke det vært fantastisk?

Listen av ting vi trenger blir nok lengre etterhvert som vi begynner å handle inn ting, men alt virker så fjernt enda så vi har ikke tenkt tanken engang på å gå i en babybutikk og se på utstyr. Vi var jo i og for seg og filmet i en babybutikk under innspillingen av Lykkelig gift ved første blikk, men det hadde fortsatt ikke gått opp for verken meg eller Joakim at vi skulle bli foreldre, så vi tullet litt bort det besøket.

Nå kommer baby om 5 måneder og vi har fortsatt god tid, men vi får vel begynne å titte så smått snart. Jeg er en person som liker å ha ting klart i god tid, og kjenner jeg meg selv rett så begynner jeg vel å mase på Joakim snart. Det jeg vet helt sikkert, er at det koster å ha baby, og da er det greit å fordele utgiftene utover og ikke kjøpe alt på en gang!

Kommenter gjerne om du har noen tips!

Instagram HER

God morgen ❤️

Svaret på om vi vil vite kjønnet er ja. Likevel har jeg full forståelse for de som ikke ønsker å vite det, og synes det er ekstra spennende å vente og vil ha det som en overraskelse til babyen melder sin ankomst.

Vi ønsker å vite hvem det er som gjemmer seg i magen. Vi har allerede bestemt oss for navn, både om det blir en gutt eller om det blir en jente, og både Joakim og jeg ønsker å vite det som er mulig å vite om babyen før den kommer. Magefølelsen min har ikke sagt mye om hva som gjemmer seg i magen min, da den har vært ikke-eksisterende. Vi er nysgjerrige og ønsker derfor ikke å vente til november med å få vite kjønnet. Joakim og jeg er veldig enige om dette.

Det er vårt første barn, og nå er alt spennende i utgangspunktet: fødselen, ammingen, hvordan den nye tilværelsen som foreldre blir. Derfor ønsker vi å få å vite kjønnet, så vet vi ihvertfall noe om barnet som kommer. Det viktigste for oss selvfølgelig er at babyen er frisk.

Men om vi holder det hemmelig for dere har vi ikke bestemt oss for enda. Vi får vente og se hva vi føler når den tid kommer ♡

Følg meg gjerne på IG @sara.ij for hyppigere oppdateringer!

Instagram HER

God kveld ❤️

Helt siden vi fikk se baby på torsdag så har jeg tenkt mye på hvordan den har det og hvordan den ser ut. Nå gleder jeg masse til november og til å starte på reisen som mor! Jeg er i dag i uke 17 (16+5) og ultralyden den 7.juni nærmer seg. Det blir så fint å få sett babyen igjen og få bekreftet at alt står bra til med han/henne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foreløpig termindato: 7.november.2019

Forandringer på kroppen: Magen har ikke vokst så veldig mye mer siden sist, så jeg gleder meg til den popper ordentlig ut. Puppene fortsetter å vokse, og jeg måtte kjøpe et nytt sett med amme bhér (igjen).

Formen min: Formen min har vært litt dalende i det siste. Jeg har slitt med en hodepine som kommer og går, og for bare noen dager siden fikk jeg et blodtrykksfall og svimte av. Jeg må være flinkere til å sette meg ned når jeg merker at jeg blir svimmel!

Humøret mitt: Humøret mitt har egentlig vært ganske stabilt i det siste. Har ikke merket så mye til hormonene på den fronten.

Søvn: Jeg sover som jeg alltid har gjort – veldig lett, men jeg er mye tidligere trøtt enn før jeg ble gravid.

Cravings: Asiatisk mat! Fortsatt potetgull.

Vektøkning: Jeg har fortsatt ikke veid meg, og aner ikke hvor mye jeg har gått opp. Mange av buksene mine passer fortsatt så tror ikke jeg har gått opp så mye. Blir spennende å se når jeg veier meg på sykehuset 7.juni!

Neste kontroll: Neste er ordinær ultralyd den 7.juni. Vi fikk jo se baby for noen dager siden, og det var helt fantastisk. Jeg gleder meg enormt til å se baby igjen! Og å få vite kjønnet da.

Andre tanker: Jeg tror det har begynt å gå opp for Joakim at han skal bli pappa. Jeg er glad han ble med meg på legevakten på torsdag så han også fikk sett babyen. Det er jo mye som skjer i kroppen min som han ikke ser, så jeg skjønner jo at det er vanskeligere for han å begripe tanken at det vokser et lite menneske inni meg, men med ultralyden vi hadde på torsdag og vår første ordentlige ultralyd i juni så tror jeg han forstår mye mer.

Ønsker deg en fabelaktig søndag ♡

Instagram HER

God ettermiddag ❤️

I dag da jeg ryddet litt i skuffer så oppdaget jeg at jeg kjøpte en gravidjournal for et par måneder siden. Den har gått helt i glemmeboka og jeg er så glad jeg fant den! Helt siden vi fikk se baby i går så har jeg tenkt mye på om det er en jente eller gutt, hvordan den ser ut, hvordan personlighet den har, og rett og slett bare gledet meg enda mer til november. Det var som en liten “wake-up call” å få se et levende vesen inni meg. Det kan virkelig ikke forklares, det må oppleves.

Gravidjournalen skal jeg definitivt begynne å skrive i. Jeg tror det blir en fin greie å se tilbake på om noen år.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Journalen inneholder ting som tanker om graviditeten, 1. trimester, kroppen min, i ventetiden, etc. Jeg gleder meg både til å begynne å skrive i den og til å få fylt ut hele (for da kommer baby ♡).

Har du en gravidjournal du skrev i da du gikk gravid? Var den nyttig for deg?

Instagram HER

God kveld ❤️

I dag hadde jeg en veldig skremmende opplevelse. Jeg våknet opp tidlig på morgenen med skikkelig ille hodepine, tok en dusj og et glass vann, og dro som vanlig på jobb. På veien dit, på trikken, begynte jeg å føle meg litt dårlig så jeg tenkte jeg måtte gå av på neste stopp og få luft. Men neste stopp kom og gikk. Det svartnet helt for meg og jeg så ingenting og jeg husker ingenting. Jeg ble helt borte. Etter noen minutter begynte jeg å komme tilbake til hektene og kom meg av trikken. Der ringte jeg Joakim som kom og møtte meg, og vi dro sammen til legevakten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen tester senere konstaterte legen med at jeg fikk et ortostatisk blodtrykksfall, som er blodtrykksfall i oppreist stilling. Jeg stod jo på trikken og blodtrykket bestemte seg for å falle drastisk. Det var så ekkelt og jeg håper virkelig ikke det skjer igjen, selv om legen advarte meg om at det kan skje flere ganger.

På legevakten ville legen gjerne sjekke at ting stod bra til med fosteret, så da kom hun inn med et håndholdt ultralydapparat. Vi fikk se hjertet dunke for første gang og det var heeeeelt fantastisk ♡ Lille babyen vår var våken og sprelte rundt der. Det var så godt å se at den var der og at hjertet dunka. Herregud for en følelse. Nå gleder jeg meg enda mer til å finne ut om det er en jente eller gutt!

Jeg dro hjem og hvilte resten av dagen. Tror jeg hadde godt av det. Hodepinen sniker seg innpå stadig vekk, men heldigvis fikk jeg bekreftet at det skyldes hormoner og at det ikke er noe farlig.

Håper alt står bra til med deg ❤️

Instagram HER

God morgen ❤️

De som kjenner meg vet at jeg ikke er såå opptatt av interiør osv. Jeg liker å ha det ryddig og rent hos meg, men sier selvfølgelig ikke nei til å bo fint også, men jeg er altså ikke så kravstor. Leiligheten vi bor i nå er nok det fineste stedet jeg har bodd på. Vi er blitt veldig glad i leiligheten allerede, selv om vi bare har bodd der i litt over en måned. Vi trives veldig godt i området og synes leiligheten er veldig fin.

Nå som det kommer en liten en i november, så har vi bestemt oss for å gjøre om gjesterommet til gjesterom og barnerom. Rommet er stort nok til å kunne deles opp, og Joakim som er så handy har lovet å gjøre ferdig dette prosjektet i sommer. Jeg ønsker meg et enkelt rom til lille baby, med lyse farger og enkle møbler og uten for mye dill dall. Vi har en ganske enkel stil i resten av leiligheten og jeg ønsker å videreføre dette til barnerommet.

De første 6 månedene og så lenge baby trenger, skal den jo sove i samme rom som oss. Vi har god tid til å bygge om gjesterommet, men jeg ønsker å bli ferdig med det før baby kommer da jeg er sikker på at perioden etter baby melder sin ankomst vil være både krevende og stressende og vi vil rett og slett ikke ha tid til å bygge om gjesterommet.

Jeg gleder meg virkelig til å sette i gang med dette prosjektet, og til å finne ut sammen med Joakim hvordan det skal se ut og hvilke møbler vi skal kjøpe inn! Selv om Joakim skal gjøre all jobben (jeg skal hjelpe til der jeg kan), så synes jeg det er fint at vi kan bli enige sammen om innredning osv. Forholdet vårt er jo bygget på kommunikasjon og på at vi tar beslutninger sammen – det tror jeg er en veiene til et lykkelig forhold.

Instagram HER

God dag ❤️

Jeg husker dagen vi tok graviditetstesten utrolig godt. Vi kjøpte Clearblue sin graviditetstest, for den viser gravid/ikke gravid. Vi måtte ha det så tydelig som mulig, hvis ikke ville ikke Joakim tro på det. Den kvelden byttet vi på å le og gråte, eller Joakim gråt og jeg lo. Det skal mye til før jeg gråter, og det betyr ikke at jeg ikke har følelser eller var glad for at jeg var gravid, jeg er bare litt mer samlet enn Joakim. Den dagen ble jeg også bekymret for de neste 2 månedene. I følge diverse terminkalkulatorer var jeg allerede 4-5 uker på vei. Bekymringer om hvordan kroppen min ville takle svangerskapet, og om jeg kom til å spontanabortere var tilstede. Jeg bestemte meg fort for å legge alle bekymringer til side og si til meg selv: “uansett hvordan det går, så kommer det til å gå bra til slutt”. Jeg og Joakim hadde flere diskusjoner om hvorvidt vi skulle fortelle andre om graviditeten, spesielt før det hadde gått 12 uker og risikoen for spontanabort var lavere. Jeg var ganske bestemt på at det blir snakket altfor lite om spontanabort, og at jeg ville fortelle det til mine venner så jeg kunne få støtte i tilfelle det skulle gå galt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Endelig var jeg over 12 uker på vei og gikk sakte men sikkert inn i andre trimester. Jeg følte meg plutselig litt tryggere og en slags ro falt over meg. Det føltes som et magisk øyeblikk du venter på og plutselig så er du der. Nå gikk bekymringen over fra “jeg er redd for spontanabort” til “jeg kjenner ikke så mye, er jeg egentlig gravid?”. Jeg har vært ekstremt heldig og ikke hatt noe særlig av de kjipe symptomene som følger med et svangerskap. Ja, jeg har vært litt ekstra trøtt, men det kan jo skyldes lite søvn og stress. Jeg har fått større pupper, men det kan jo skyldes litt for mye godteri og potetgull den siste tiden. Jeg har lagt på meg litt rundt magen, men alle buksene mine passer fortsatt og jeg ser ikke så “annerledes” ut enn før vi testet positiv. Jeg har litt vondt i hodet innimellom, men ikke så vondt at jeg ikke klarer å være på jobb og leve et vanlig liv. Hodepinen kan jo skyldes for lite vann. Jeg er ikke den flinkeste til å drikke vann.

Er jeg gravid? Det spørsmålet har jeg spurt meg selv mange ganger. Jeg husker Joakim spurte jordmoren da vi var på vår første kontroll “tar dere ikke en ekstra graviditetstest?”. Svaret var nei; hjemmetesten er sikker nok.

Nå er det 18 dager til vi skal på ultralyd på sykehuset. For hver dag som går så føles det enda lenger unna. Det er nesten så jeg ringer en privatklinikk for å bestille privat ultralyd. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det; jeg har bestemt meg for å følge det offentlige tilbudet og fornuften i meg sier at jeg ikke har behov for “ekstra” hjelp, enda. Det eneste jeg vil ha er en sunn og frisk baby. Jeg må slutte å bekymre meg og stole på at babyen inni meg er sunn og har det bra – frem til noe annet er bevist. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde litt flere symptomer, men igjen, når jeg får se hjertet slå så kommer i hvertfall denne bekymringen til å gå over. Jeg har jo ikke hatt mensen siden januar, så jeg er nok gravid.

Alle kvinner er unike, og alle svangerskap er forskjellige. Jeg skal nyte min graviditet og håper du gjør det samme!

Instagram HER

God kveld ❤️

Det er mange som har spurt om graviditeten og hvordan formen er. Jeg har lyst til å dele en ukentlig graviditetsoppdatering med dere, og starter med det i dag. I dag er jeg i uke 15 (14+5) og i 2.trimester. Jeg har de første 3 månedene vært ekstremt heldig og ikke hatt så mange av de typiske symptomene som mange gravide har. Det eneste jeg har kjent på er trøtthet. Jeg har vært enormt trøtt og villet sove mye mer enn før jeg ble gravid. Men det slapp da jeg gikk inn i 2.trimester, og nå orker jeg både å være på jobb og gjøre ting på ettermiddagene/kveldene. De første tre månedene hadde jeg bare lyst til å ligge på sofaen etter jobb. Men, som sagt, jeg har vært veldig heldig og jeg er glad jeg slapp unna de verste symptomene.

Jeg har også fått et par spørsmål om graviditeten var planlagt, og svaret er både ja og nei. Du kan lese om det i innlegget hvor jeg skriver om hvorfor jeg sluttet på prevensjon: Katta er ute av sekken!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå er jeg i 2.trimester og gleder meg over den fysiske utviklingen i kroppen min! I går for eksempel, oppdaget jeg en linje over magen min. Denne kalles for fødselsstripen, eller linea nigra, og er en mørk loddrett stripe mellom navlen og kjønnshårene. Linjen er helt ufarlig og normal. Min første reaksjon da jeg så linjen var: shit, nå er jeg virkelig gravid. Jeg har alltid forbundet en sånn linje med gravide kvinner, og har liksom aldri tenkt så mye på at jeg selv kommer til få det. Nå har jeg det og det er så gøy! I takt med at puppene vokser og nå fødselsstripen, så føler jeg meg plutselig mye mer gravid enn for noen dager siden.

Vi gleder oss enormt til å bli foreldre. Vi har begge villet ha barn lenge, og vi føler at selv om ting har gått litt fort, så kommer vi til å bli gode og trygge foreldre som vil alltid vil være der for barnet vårt og gi det masse kjærlighet. Vi vet at når et par får barn er det en stor omveltning for forholdet, og vi vet at det å bli foreldre vil sette forholdet på prøve. Det vi også vet er at vi er veldig gode til å samarbeide, og vi er gode på å snakke sammen og å se hverandre. Jeg vil tørre å påstå at den reisen vi har vært igjennom har gjort oss 10 ganger tryggere på hverandre og sterkere som par enn mange andre par, som ikke har gått igjennom det vi har. Vi har fått mye hjelp til å takle utfordringer og til å lære oss hvordan vi skal være der for hverandre, og vi vil fortsette å gå i terapi, uansett hvor trygge vi føler oss på hverandre. Vi kommer til å hjelpe hverandre med å være foreldre, og jeg er sikker på at Joakim kommer til å være en super pappa som vasker huset og lager middag, så jeg slipper å gjøre det i tillegg til å være nybakt mor. Jeg føler meg heldig som får dele denne reisen med Joakim!

Foreløpig termindato: 7.november.2019

Forandringer på kroppen: Magen har begynt å vokse litt, jeg har fått fødselsstripe, større pupper og mørkere brystvorter. Stripen synes ikke så godt på bilder, men jeg ser den veldig godt!

Formen min: Jeg har fått tilbake energien min og orker å gjøre mye mer nå! Jeg merker at jeg blir mye fortere sliten nå enn før, men heller det enn å være trøtt hele tiden.

Humøret mitt: Jeg har vært i ganske godt humør i det siste, men har hatt et par ganger hvor jeg har brutt ut i gråt. Den ene gangen var da vi hentet Cleo hos dyrlegen etter at han ble operert. Den andre gangen var da jeg sov dårlig en natt og bare ville ha en klem av Joakim, men klarte ikke å uttrykke meg slik at han forstod, så da endte det i gråt.

Søvn: Jeg sover helt greit. Jeg har alltid sovet veldig lett og våkner av den minste ting, og det har ikke endret seg.

Cravings: Asiatisk mat! Og potetgull. Alltid potetgull.

Vektøkning: Jeg har ikke veid meg på mange uker, og tror jeg kun vil veie meg når jeg er på de vanlige kontrollene hos jordmor/lege.

Neste kontroll: Neste er ordinær ultralyd den 7.juni. Denne er jeg veldig spent på og jeg gleder meg enormt til å se hjertet slå for første gang! Og å få vite kjønnet da.

Andre tanker: Jeg har alltid hatt komplekser for magen min og alltid tenkt at den er så mye “større” enn alle andre sin. Jeg vet at det bare sitter i hodet, og at jeg har sett på altfor mange bilder av tynne modeller med flate mager, men jeg har alltid prøvd å sitte på en spesiell måte slik at magen min ser flat ut, eller hatt på meg klær som skjuler magen min. Bikini på sommeren, feks, er veldig vanskelig og jeg har brukt mange år på å føle meg komfortabel i å gå i bikini. En av de største utfordringene med at magen vokser er at jeg føler den ser “tjukk” ut, noe som selvfølgelig ikke stemmer. Jeg er jo gravid! Så jeg skal bli flinkere på å si til meg selv at det er helt greit med et par ekstra kilo på kroppen, og at jeg er fin som jeg er. Det vokser en liten baby inni meg, og jeg må tenke på den!

Jeg håper du også klarer å tenke at du er fin som du er ❤️

Instagram HER

God morgen ❤️

Jeg har fått en del spørsmål den siste tiden om det er gutt eller jente jeg har i magen. Svaret er at vi ikke vet enda. Vi skal på ultralyd på sykehuset om nøyaktig en måned, og da får vi både se babyen, høre hjertelyd og vi får vite kjønnet. Jeg vet det er mulig å se kjønnet et par uker før, men vi føler ikke vi har behov for det, da det ikke er 100% før jeg er i uke 18. Så derfor har vi bestemt oss for å vente til den ordinære ultralyden vi får på sykehuset.

I dag er babyen på størrelse med en appelsin! Hvor fort går ikke tiden?

Vi gleder oss enormt til å se hjertet slå og til å se at alt står bra til med lille! Og om det blir en gutt eller jente så er vi like lykkelige, så lenge babyen er frisk og har det bra. Vi har dog en magefølelse på at det er en jente, men tiden får vise 😇

Hva er ditt favoritt jente og guttenavn?

Instagram HER

Først og frem vil jeg takke for ALLE gratulasjoner vi har fått! Det er helt overveldende å få så mange gode tilbakemeldinger, og dere er helt fantastiske!

Dette har vært en vanskelig hemmelighet å holde på. Jeg har selvfølgelig fortalt det til familien og vennene mine, men Joakim har ikke ønsket å fortelle noen venner eller kollegaer før det kom på TV. Som dere har skjønt, så sliter jeg litt mer med å holde ting inne enn Joakim.

Nå har Dagbladet og Se og Hør avslørt nyheten, så da kan jeg også avsløre det. Vi er gravide! I dag er jeg 13+2 uker på vei, og magen begynner så smått å synes. Litt mer for hver dag. Dette er en lykkens tid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er mange av dere som har spurt meg om hva som feilet meg i episode 5 i Gift ved første blikk. Jeg har lyst til å fortelle litt om det.

Den 5.oktober.2018 ble jeg akutt innlagt på Ullevål sykehus med voldsomme magesmerter. Jeg tok test etter test, men legene fant ikke ut hva det var, og det ble bestemt en liten stund etter at jeg måtte ta en kikkhullsoperasjon for å se inni magen og finne ut hva som feilet meg. Jeg hadde hatt liknende smerter ved flere tilfeller tidligere, men ikke så voldsomme som i oktober. Den 18.januar.2019 var jeg på dagkirurgi på sykehuset, og etter å ha sett inni magen min, fikk jeg påvist betennelse i egglederen og endemetriose. For dere som ikke kjenner til denne sykdommen, så er det en tilstand der ekstra vev vokser utenfor livmorhulen.

Et av symptomene på denne tilstanden er vanskeligheter med å bli gravid. Etter operasjonen fikk jeg beskjed av kirurgen at han ikke fikk fjernet alt vevet da det kunne skade indre organer, men at jeg kunne operere på nytt hvis vi hadde et ønske om å få barn. Vår første tanke, min og Joakim sin, var at jeg skulle slutte på p-piller så fikk det ta den tiden det tar å bli gravid. I verste fall fikk jeg operere på nytt. Aldri i min villeste fantasi tenkte jeg at det skulle gå så fort! Vi ønsket oss barn, men kanskje ikke nå. Vi trodde jo det skulle ta litt tid med den tilstanden. Men nå er vi her, lykkelige og gravide, og vi gleder oss enormt mye til denne reisen og til å bli foreldre for første gang!

Jeg er bombesikker på at dette er noe Joakim og jeg kommer til å mestre, som alt annet vi har mestret de siste syv månedene.

Jeg håper dere synes det er hyggelig å lese om oss, og at dere vil følge oss videre!

Instagram HER