Det er mange som har lurt på hva jeg jobber med og hvor jeg jobber, så i spørsmålsrunden svarte jeg at jobber som prosjektleder i en liten bedrift som heter Leith, som spesialiserer seg på lederutvikling. Min jobb består i å utvikle og implementere program for våre lederutviklingsseminarer, på best mulig vis. Jeg jobber sammen med mange flotte mennesker, blant annet med noen veldig kompetente organisasjonspsykolger som jeg lærer mye av.

Det var helt tilfeldig at jeg begynte å jobbe der. Jeg flyttet hjem fra New York, og syntes det hørtes spennende ut å drive på med noe som hadde direkte tilknytning til min utdannelse.

Men hva har jeg studert?

Etter videregående begynte jeg å studere barnevernspedagog. Jeg har ikke selv hatt den beste barndommen, og jeg ville hjelpe andre med å bruke egne erfaringer som et verktøy i jobben som barnevernspedagog. Jeg hoppet av etter et halvt år da jeg rett og slett følte meg for ung for det studiet og jeg var ikke klar for å ta på meg en så stor utfordring. Jeg begynte derfor å jobbe fulltid først i en leketøysbutikk, og så som butikksjef i en klesbutikk. Det gikk et år og jeg begynte å bli rastløs og trengte litt større utfordringer, og det jeg likte best med jobben som butikksjef var den personaldelen hvor jeg kunne være en støtte for mine ansatte.

Jeg bestemte meg derfor for å søke på bachelor i HR, litt diverse steder. Jeg kom inn på studiet i Karlstad og flyttet derfor dit for å studere. 3 år senere hadde jeg en bachelorgrad i hånda, men jeg var sulten på mer. Så jeg søkte meg inn på studier i USA. Jeg elsker jo som dere vet å reise og å oppleve nye kulturer, så det passet meg utmerket å studere i USA.

 

 

Jeg siktet meg inn på en mastergrad i organisasjon og ledelse, og kom inn på et college i New York. Jeg hadde aldri vært i New York før, men jeg tok utfordringen på strak arm og flyttet! Jeg ble ferdig på skolen og benyttet meg av muligheten for å jobbe der på et arbeidsvisum som heter Optional Practical Training (OPT), som er et 12-måneders arbeidsvisum for de som har fullført en hel grad i USA.

Jeg bodde i New York i totalt 3 år. Jeg har aldri vært så glad for en avgjørelse før. De 3 årene i New York var helt fantastiske og jeg lærte så mye om meg selv og om andre. Jeg ble mye mer åpen mot andre kulturer. I tillegg følte jeg at jeg kunne være meg selv og at ingen dømte meg. Hvis du noen gang vurderer å flytte til New York – GJØR DET! Du kommer ikke til å angre.

 

---

---

Instagram HER

For noen dager siden knakk jeg sammen. Jeg gråt og gråt og gråt, og Joakim var som alltid ved min side og prøvde å forstå, men jeg klarte ikke å forklare.

Jeg har alltid sett for meg at den dagen jeg ble gravid så skulle jeg og mannen være på samme bølgelengde under hele svangerskapet og at han ville forstå hva jeg jeg følte under svangerskapet. Jeg ville dele den reisen med min mann og vi skulle være enige om alt.

Det å være gravid – og være over halvveis i svangerskapet- er en helt ny følelse for meg. Jeg har vært gravid to ganger før – og tatt abort begge gangene – så denne gangen er for meg veldig spesiell. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg hadde valgt å beholde de to første. Det eneste jeg vet er at jeg var veldig ung og jeg var absolutt ikke klar for å ta vare på verken ett eller to barn. I alle år så har jeg grått hver gang jeg har sett en fødsel på TV. Eller hver gang jeg har sett en liten baby som gråter. Jeg har tenkt på hva som kunne vært. Hadde jeg ikke tatt abort så hadde jeg også hatt en liten baby.. kanskje til og med to.

Jeg har alltid vært redd for at jeg ikke skulle være klar for å få barn. At jeg ikke skulle finne noen å ha barn med. Og at jeg ikke kunne få barn lenger. Det er skremmende tanker og når jeg endelig hadde funnet mannen i mitt liv følte jeg meg mer klar enn noen gang. Det kom litt som et sjokk at jeg ble gravid så fort, men vi ønsket det og var klare for at det kunne skje. Nå, halvveis i svangerskapet, så ser jeg at ingenting av det jeg følte eller tenkte før svangerskapet stemte. Jeg føler meg alene. Jeg føler meg ensom.

Drømmescenarioet om at mannen skulle føle det samme som meg er nettopp det det er – et drømmescenario og ikke en virkelighet. Det er umulig for Joakim å føle og kjenne det samme som meg. Jeg bærer på barnet og jeg kjenner livet i magen min, ikke han. Jeg gikk inn i svangerskapet med en forventning som ikke har blitt innfridd. En urealistisk forventning. Men det betyr ikke at jeg ikke føler meg alene likevel.

Hver gang baby Ella er super aktiv i magen min så blir jeg så ivrig og glad og sier til Joakim: “kjenn nå, Joakim, nå er hun våken og tar salto i magen min!” Joakim legger håndflaten sin på magen min, men han kjenner jo selvfølgelig ingenting. Og jeg blir like skuffet hver gang. Jeg vil at han skal dele den gleden med meg, og han er jo ekstremt glad for at han skal bli pappa, men han kjenner det ikke på samme måte som meg. Mine forventninger til han og hva han skal føle er for høye, og han klarer ikke å innfri de. Jeg har gått inn i en vond spiral i hodet mitt og tenker ofte på at det er urettferdig at det bare er jeg som bærer frem barnet. Jeg skulle så inderlig ønske at Joakim kunne kjenne på noe av det – om så bare en brøkdel av det fysiske jeg kjenner.

Gravide kvinner trenger ikke å føle seg alene. De trenger å føle seg støttet. De trenger fellesskap og medfølelse fra menneskene rundt dem. De trenger validering og forståelse og, noen ganger, råd. Og jeg trenger alt dette.

 

 

Følelsen av ensomhet kommer ikke kun fordi jeg føler meg alene i forhold til Joakim, men jeg har fortsatt ikke snakket med min far og han har gitt uttrykk for at han ønsker å fryse meg ut av familien. Jeg har gjort noe han aldri kan tilgi, og for han er det uhørt at jeg skal få barn med en ikke-muslimsk mann. Han har tydelig uttrykt at han er bekymret for hva det skal bli av barnet hvis Joakim og jeg får barn sammen. Så han vet ikke at jeg er gravid enda, og jeg vet ikke når han kommer til å få vite det. Det er ensomt å ikke kunne dele en så gledelig nyhet med sin egen far…

Jeg prøver alltid å tenke på det gode i situasjoner. Det gode i dette og det som holder meg gående er at nå får jeg min egen familie og kan fokusere på det. Mine barn skal føle seg trygge på at de får en fin oppvekst og en mamma og pappa som støtter dem og som er tilstede.

Jeg er overveldet, men jeg er glad, og jeg trenger at Joakim er tilstede, både fysisk og mentalt. Jeg trenger å føle meg elsket og tilkoblet til partneren min, spesielt nå som jeg har en baby i magen min. Ikke misforstå meg – Joakim er en klippe og han er der alltid for meg. Han lager middag, han vasker, han går tur med Cleo, og han stiller alltid opp hvis jeg ber han om noe, og han viser hver dag at han elsker meg. Så hvorfor jeg føler meg så alene handler nok mest om at han ikke klarer å kjenne det på samme måte som meg.

Det er utrolig vanskelig å dele dette. Det er tøft å dele at jeg har vært ung og dum en gang. Jeg skammer meg over at jeg ikke har vært mer forsiktig. Jeg skammer meg over alle feil jeg har gjort i mine unge år. Men jeg har lært at man ikke kan vokse uten å gjøre feil, og jeg har tilgitt meg selv. Nå ønsker jeg bare å se fremover og nyte tiden med baby Ella i magen, og forhåpentligvis når Joakim begynner å bygge barnerom og begynner å se tydelige bevegelser i magen min at han også mentalt begynner å gjøre seg klar for å få en liten baby i hus, for det er ikke noe annet jeg ønsker mer i verden enn at vi gjør dette sammen.

Du og jeg, Joakim ♡

 

---

---

Instagram HER

God kveld ❤️

Vi har som mål å handle inn mat for hele uken på mandager. Dette krever litt av oss da vi begge som regel er slitne på mandager, og noen uker har vi vært litt late og handlet inn middag hver dag, men vi er som regel flinke og får det unnagjort. Vi går som regel både i grønnsakshandleren og på Rema 1000. Vi er så heldige som har butikker så nærme så vi slipper å kjøre i butikken. I dag delte vi på oss. Jeg gikk i grønnsakshandleren og Joakim på Rema 1000, så sparte vi litt tid. Vi deler også på hvem som lager middag. Noen dager er jeg mer sliten og noen dager er Joakim mer sliten.

 

Dette skal vi spise denne uken:

Mandag

Kjøttboller i fløtesaus med poteter og brokkoli

Tirsdag

Spaghetti bolognese

Onsdag

Lasagne

Torsdag

Lakseform

Fredag

Hjemmelaget burger med pommes frites og salat

Lørdag

Hjemmelaget pizza

Søndag

Take-away

 

 

Nå skal vi kose oss med månedens serie: Designated Survivor.

Ha en fin kveld ♡

 

---

---

Instagram HER

God mandag ❤️

For første gang så har jeg ikke blåmandag. Det føles greit å gå i gang med en ny uke, for da er vi enda nærmere ferie i neste uke. Jeg gleder meg sånn til å reise bort og bare slappe av med Joakim!

 

Ukens spørsmål kommer her:

Hvilken farge tenker du på barnerommet?

Jeg har lyst på lyse farger på soverommet. Min første tanke er lyseblått eller grått; altså nøytrale farger som funker både for gutt og jente.

Hvordan kom dere frem til navnet Ella?

Det er egentlig en ganske morsom historie. Jeg har alltid tenkt at hvis jeg får en jente så skal hun hete Emma, for jeg synes det er veldig fint. Men, eks-kjæresten til min kjære heter det så da kan vi ikke bruke det navnet. Så da foreslo Joakim navnet Ella, og det synes jeg var så fint! Det klinger liksom så fint med etternavnene våre, så da ble det et enkelt valg.

Hvor mange barn ønsker du?

Jeg ønsker meg to barn.

Føler du at graviditeten kom litt brått på? Kunne du tenkt deg å bare være dere en stund til?

Jeg føler definitivt at graviditeten kom brått på. Det var ikke planlagt at det skulle skje så tidlig, men vi ønsket det begge to og gleder oss til å bli foreldre. Uansett vil jeg si at selv om det føltes som om det kom litt for tidlig, så føles det som om vi har vært sammen i mange år og vi er veldig trygge på hverandre, så jeg tror absolutt ikke det å få et barn i hus vil gå utover forholdet vårt.

 

 

Hvor og hva jobber du med?

Jeg jobber i en liten bedrift som heter Leith, som spesialiserer seg innenfor lederutvikling. Jeg jobber som prosjektleder og mitt hovedansvar er utvikling og implementering av lederutviklingsprogram.

Kan noen av dere snakke/forstå finsk?

Nei, og det er veldig synd! Men jeg kan arabisk!

Leser du bøker? Har du noen å anbefale?

Jeg er veldig glad i biografier. Jeg synes Gunnhild Stordalen sin var veldig inspirerende.

Liker du neglelakk? Jeg har på neglelakk hver dag. Har du det? Har du hatt falske negler før?

Jeg elsker neglelakk, men er dessverre alt for dårlig til å bruke det. Må bli flinkere! Jeg har hatt falske negler før, men kommer ikke til å ha det igjen da det skader neglene veldig.

Har du et skjult talent?

Haha, jeg skulle ønske jeg hadde det…

Hva er din favorittblomst?

Roser er mine favorittblomster!

Har du hatt regulering?

Ja, da jeg gikk på videregående.

Hva er din favoritt film?

Titanic, uten tvil! Jeg ELSKER den filmen!

Hva er din favoritt TV-serie?

Jeg har ingen favoritt TV-serie, men akkurat nå ser jeg på Designated Survivor på Netflix. Jeg er helt hekta!

Hvordan er formen?

Formen er veldig fin, tusen takk som spør!

Hvor ville du bodd hvis du måtte i et annet land?

Da ville jeg nok bodd i USA. Jeg har bodd i USA i flere år tidligere, og jeg elsker tilgjengeligheten til ting der. Du kan få hva du vil ved et enkelt klikk, og folk er som regel veldig hyggelige og åpne.

Hvor mange uker er du på vei?

I dag er jeg i uke 21 (20+6).

Hvordan føler du deg?

Jeg har følt meg litt ensom og alene i graviditeten de siste ukene. Et eget innlegg kommer om det. Den fysiske formen har vært/er veldig fin.

 

Lurer du på noe, er det bare å legge igjen en kommentar!

 

---

---

Instagram HER

God søndag ❤️

Jeg må si at jeg ble veldig fornøyd med hvordan soverommet vårt ser ut nå! Vi har så mye bedre plass og det ser så mye ryddigere og finere ut nå.

 

 

Før så stod senga der skapet nå står, og istedenfor senga hadde vi flere klesstativ som vi hang klærne våre på.

 

 

Vi har ikke bestemt oss for om vi skal ha dører eller ikke, så derfor har vi ikke kjøpt noen. Foreløpig skal vi ikke ha dører, men kan hende vi finner ut at vi trenger det etterhvert.

 

 

Nå er det ikke så mye som mangler i leiligheten. Vi har prosjekt barnerom som skal ferdigstilles i august. Ellers er alt annet på plass!

Jeg er kjempe fornøyd! Takk til min kjære som har jobbet så hardt med å bygge skapet ♡ Her skal vi sove godt!

 

---

---

Instagram HER

Hei fine dere ❤️

Folk sier at jeg kler å være gravid, og det synes jeg er så hyggelig! Jeg elsker virkelig å gå gravid og det føles som om jeg er laget for å gå gravid. Hvis dere skjønner? Ja, jeg har noen plager her og der, men det føles så naturlig at det føles riktig. Det er liksom som om jeg alltid har vært gravid.

 

 

Det farlige med å føle det slik er at jeg sikkert kommer til å savne å gå gravid etter jeg har født, og at jeg derfor kommer til å ville ha et barn til ikke så lenge etter. Det får vi jo selvfølgelig se på og se hvordan vi takler livet med en nyfødt, men sånn som det er nå så føles det som om jeg alltid kunne gått gravid! Er ikke det fantastisk?

Jeg gleder meg selvfølgelig til å møte lille Ella vår, men så lenge det føles sånn så er ventetiden bare en fin tid til å bli ordentlig godt kjent med min egen kropp og hvor mye den kan få til. Det er mye som skjer i kroppen og det krever mye energi å ha et voksende barn i magen, men det er så verdt det.

Hvordan opplevde du å gå gravid?

 

---

---

Instagram HER

God lørdag ❤️

Jeg har ikke helt vært fornøyd med hvordan det har sett ut på soverommet vårt. Planløsningen er litt rar på det rommet da det er noen rør som måtte dekkes i hjørnene, og det har spist opp litt plass av veggene. Det vi gjorde først var å plassere sengen ved veggen der man går inn på rommet, men nå har vi funnet en ny løsning som jeg tror kommer til å bli så mye bedre. Vi har flyttet på senga og har nå mye mer plass. Jeg skjønner ikke at vi ikke tenkte på det før!

Med den nye løsningen får vi også plass til ordentlig garderobeskap! Hittil har vi hatt klærne våre hengende på klesstativ, og jeg må innrømme at jeg begynte å bli ganske lei av å ikke ha ordentlig klesskap. Men nå er problemet løst!

 

Vi har tatt en tur på IKEA og kjøpt både garderobeskap og litt andre ting. Jeg synes det er ganske hyggelig å rusle rundt på IKEA og titte på ting. Vi har også sett litt på møbler til barnerommet, og jeg tror vi kommer til å være ganske enige om hva vi skal kjøpe når Joakim har fått bygget om gjesterommet til barnerom og gjesterom.

 

 

Vi måtte selvfølgelig også kjøpe både pølser og is. Det er obligatorisk på IKEA, synes jeg.

Dagen i dag skal vi bruke på å skru skap, etterfulgt av middag og kos.

Jeg gleder meg til å vise dere resultatet ♡

 

---

---

Instagram HER

Reklame | CEWE Japan Photo

Hei fine lesere ❤️

På søndag feirer vi 9 måneders bryllupsdag, og i den forbindelse har vi bestilt noen fine bilder til å henge opp på veggen i stua. Disse har vi bestilt fra CEWE Japan Photo, og er veldig fornøyde med resultatet!

Det var rart å ha bryllupsfotografering med en mann jeg aldri hadde møtt før, men jeg er veldig fornøyd med hvordan bildene ble likevel!

 

Tenk at vi hadde kjent hverandre i bare noen timer da disse bildene ble tatt!

 

 

Jeg er heldig som har møtt en så fin mann. Han er varm og god, og vi passer så godt sammen. Det er helt utrolig å tenke på at vi har kommet så langt på kun 9 måneder.

 

Klikk deg inn på CEWE Japan Photo og bestill noen bilder til å ha på veggen du også! Vi har bestilt fotolerret. Prosessen var veldig enkel og vi kunne hente det i nærmeste CEWE Japan Photo butikk kun noen dager senere.

 

---

---

Instagram HER

God morgen ❤️

I dag føler jeg meg mye bedre! Jeg har sovet igjennom hele natten, og beveget meg visstnok veldig mye og holdt Joakim våken, men det betyr jo bare at jeg sov godt 😇

I dag har jeg nådd en milepæl. Jeg er halvveis i svangerskapet! Herregud så fort tiden har gått. Jeg husker det som om det var i går da vi tok testen og den viste positiv. Og nå kan nedtellingen starte. Jeg er så lykkelig!

 

 

Baby Ella er på størrelse med et granateple. Hun veier nå 325 gram og er 25 cm lang. Jeg bruker forresten appen Preggers og synes den er veldig oversiktlig og fin!

Jeg gleder meg til å møte baby Ella ❤️

Jeg er aktiv på IG og legger ut bilder av den voksende magen der, så følg gjerne reisen vår der!

 

---

---

Instagram HER

God dag ❤️

I dag merker jeg at jeg er sliten. Skikkelig sliten. Jeg har sovet helt ok i natt, men jeg ble liggende i går kveld og kjenne etter spark fra magen min. Ella var veldig aktiv i går kveld og jeg kjente henne til og med utenpå da jeg tok på magen min. Jeg er glad jeg allerede nå kjenner liv. Jeg var litt redd for at det ville ta lenger tid. Det er på kvelden jeg får tid til å puste med magen og ta livet med ro, og faktisk kjenne etter. Det er en helt fantastisk følelse å vite at hun har det bra!

 

Uansett, jeg våknet som vanlig veldig tidlig og slet litt med å sovne igjen. Jeg tror kroppen min prøver å forberede meg. Det er mye som skjer i kroppen de neste 5 månedene, og selv om jeg kanskje tror at jeg er superwoman til tider, så er jeg altså ikke det.

Jeg er elendig til å lytte til kroppen og til å sette meg ned og slappe av – særlig på jobb. Heldigvis har jeg ikke en fysisk krevende jobb og jeg kan for det meste bare sitte på rompa i kontorstolen og jobbe, men likevel så blir jeg sliten. Sliten av å tenke. Sliten av å konsentrere meg. Sliten av å jobbe. Mye mer enn før. Jeg kan ha masse energi, og PLUTSELIG forsvinner all energien og jeg har bare lyst til å legge meg. Er det normalt midt i et svangerskap?

Jeg håper i hvert fall at det gir seg og at jeg har litt mer energi i morgen.

Vil ønske deg en riktig god tirsdag ♡

 

---

---

Instagram HER