Sara Mäkiperä

God tirsdag!

Åj som dagene går! Nå kjenner jeg på at dagene faktisk begynner å gå litt fortere, og det nærmer seg termin! Ikke bare nærmer det seg termin, men 1-års bryllupsdagen vår er rett rundt hjørnet, så september er og vil for alltid være en spesiell måned for oss.

Denne måneden har vi derfor litt forskjellige planer. Vi skal prøve å få så mye Sara og Joakim tid som mulig, før baby Ella melder sin ankomst.

Matlagingskurs. Til 1-årsdagen vår har vi bestilt oss thai matlagingskurs. Jeg elsker jo asiatisk mat, og har fått Joakim med på denne bølgen. Tenk så gøy det blir å lære oss noe nytt sammen, og som jeg kan dele med dere i etterkant! Jeg har alltid hatt lyst til å dra på matlagingskurs, og med gavekortet vi fikk i bryllupsgave hadde vi litt til overs som vi kunne bruke på det. Jeg tror det kommer til å bli en veldig hyggelig date, og jeg håper vi får med oss noen oppskrifter hjem som vi kan prøve ut.

Bursdager. Det er ganske mange i min venninnegjeng som har bursdag i september, så vi skal i både en og to 30-årsdager. 30 er et stort tall og jeg er glad jeg ikke lenger er den eneste som er 30 i venninnegjengen. Jeg er født tidlig i januar, og følte meg plutselig mye eldre enn alle andre da jeg fylte 30. Jeg gleder meg masse til flere feiringer!

Ammekurs. Jeg har tenkt til å fullamme, og håper virkelig jeg får det til. Jeg snakket en del med jordmor om det da jeg var der i går, og hun sa ifra om at det kommer til å bli intenst, men når man først finner balansen og teknikken så går det ganske lett. Så jeg håper at jeg og baby finner rytmen fort og jeg kan amme så lenge som mulig. Jeg skal derfor på ammekurs for å se om jeg kan lære noe for å føle meg tryggere når vi blir sendt hjem fra sykehuset. Jeg har aldri holdt i et nyfødt barn før, og kan veldig lite om diverse signaler som nyfødte sender ut, så jeg håper et ammekurs vil hjelpe meg å lære å lese barnets signaler både om når det trenger mat og når det har fått.

Innkjøp til baby Ella. Vi trenger å få hentet bilstolen som vi skal arve av et vennepar. Bilstolen skal vi få av bestekompisen til Joakim og kona hans, og vi stoler 100% på de ☺️. Vi må også kjøpe inn resten av tingene til barnerommet. Jeg skal blant annet ha en lenestol med tilhørende puff fra IKEA som ammestol, og så skal vi handle inn innredning til rommet, som teppe, lampe, etc. Jeg gleder meg til vi har gjort klart rommet og kan vise det til dere!

Instagram HER Snapchat HER

Reklame | Byhappyme

Jeg kjøpte meg disse to kjolene i helgen, og jeg er så fornøyd! Den røde er fra H&M og den brune er fra Cubus. Jeg liker mye bedre å kjøpe klær i større størrelser enn mammaklær, for da jeg kan gi det bort i etterkant hvis/når de blir for store.

Termindato: 8. november 2019.

Dager igjen av svangerskapet: 60 dager.

Kjønn: Fortsatt en liten prinsesse.

Forandringer på kroppen: Annet enn at magen har blitt større så ser jeg ingen forandringer.

Liv i magen: Det er så mye liv i magen! Baby Ella ligger med hodet ned og har ligget der en god stund, så hun flytter litt på seg her og der. Nå ligger hun med ryggen sin mot ryggen min.

Formen min: Jeg kjenner at jeg trengte å få hvile mer og sove litt lenger, og bare slappe av mer, for det har hjulpet allerede. Tusen takk til alle dere som har skrevet så mange gode ord til meg. Dere har helt rett. Det er kjempe viktig at jeg tar vare på kroppen min og takk for at dere hjelper meg å forstå det.

Søvn: Jeg sover gjennom hele natten og sover godt!

Cravings: Nå har jeg i et par uker cravet sukker og sjokolade!

Vektøkning: Jeg har gått opp 13-14 kilo.

Innkjøp: Jeg har ikke kjøpt så mye til baby Ella enda, så vi må begynne snart nå som rommet så og si er ferdig! Men vi fikk disse nydelige smokkene, navnelappene og bestikksettet i posten her om dagen. De er fra Byhappyme og kom innpakket i nydelige gaveesker. Nå er det jo en liten stund til Ella kan spise med bestikk, men de er veldig fine å ha og jeg anbefaler de virkelig hvis du for eksempel skal kjøpe en barselgave eller dåpsgave til et lite nurk!

Neste kontroll: Hos jordmor 7.oktober.

Andre tanker: Det er som en bryter ble skrudd av på stressnivået for innkjøp av ting. Jeg var mye mer stresset i uke 22-25 enn det jeg har vært de siste ukene. Nå tenker jeg bare at det ordner seg og at vi har goooood tid til å kjøpe inn alt vi trenger, så jeg har ikke kjøpt inn så mye, men tiden renner vel ut på et tidspunkt, så vi burde begynne å handle snart kanskje?

Jeg var jo også på kontroll hos jordmor i dag, og alt så fint ut. Det er absolutt ingen tegn til tidlig fødsel, og det er godt å vite at hun mest sannsynlig kommer til å holde seg inne til hun er stor nok til å komme ut!

Instagram HER Snapchat HER

På lørdag hadde vi en veldig fin dag! Mamma var på kaffebesøk på formiddagen, og resten av dagen var vi sammen bare oss to, Joakim og jeg. I bryllupsgave fikk vi gavekort til Youwish fra familien til Joakim, og vi bestemte oss for å bruke det på en skytedate. Jeg har gjort research i forkant med tanke på babyen i magen, og funnet ut at så lenge man ikke utsetter baby for regelmessig høy støy og vasker hendene godt etterpå så går det helt fint.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har aldri engang holdt i et våpen før, og det var utrolig rart å skulle gjøre det for første gang. Jeg var jo livredd for at jeg som er så distré plutselig skulle skyte feil og ta livet av noen. Heldigvis gikk det veldig bra og det var faktisk veldig gøy! Det var en fin opplevelse og koselig date, men jeg tror nok det blir en stund til neste gang. Joakim synes det var kjempe gøy og kunne sikkert gjort det en gang i uka!

Vi var på Oslo skytesenter og fikk først se en introduksjonsvideo av hvordan man skyter, og så tok vi på oss vernebriller og hørselsvern og gikk ned på skytebanen. Instruktøren passet godt på hele tiden, og han var hyggelig og oppmerksom. Dette anbefaler jeg virkelig til andre par!

Instagram HER Snapchat HER

God søndag!

Forrige uke hos oss var litt kaotisk, og vi spiste take-away både en og to dager. Jeg orket rett og slett ikke å lage mat, da jeg følte meg helt slått ut og hadde veldig lite energi. Og er ikke middagene for hele uken planlagt og handlet inn i forkant så blir det take-away.

Vi var derfor først i går og handlet inn for den kommende uken.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Matplanen vår ser slik ut:

Lørdag

Biff med ovnsstekte poteter, ovnsbakte tomater og løk, og bearnaise

Søndag

Wok med nudler, biff og grønnsaker

Mandag

Spaghetti Bolognese

Tirsdag

Lakseform

Onsdag

Kjøttkaker med poteter og gulrøtter, og fløtesaus

Torsdag

Pasta Carbonara

Fredag

Joakim skal ut så jeg skal spise fiskegrateng

Totalt kom handelen på 1800,-.

Instagram HER Snapchat HER

I dag er det 2 måneder igjen til termin, og forrige torsdag ble jeg sykmeldt 50% da kroppen min trenger mer hvile og mindre stress enn den har fått de siste månedene. Jeg merker allerede på både humør og kropp at jeg føler meg bedre av å vite at jeg ikke skal ha de lange dagene på jobb og ikke skal jobbe like mye, men.. Jeg føler meg jo helt fin nå, så skal jeg ikke ringe legen og trekke sykemeldingen?

Tidligere, så har jeg med mindre jeg har vært innlagt på sykehus, vært på jobb uavhengig av hvordan jeg føler meg. Sist gang jeg var sykmeldt var i forbindelse med operasjonen da legen diagnostiserte meg med endometriose, og gangen før det igjen var jeg jo innlagt på sykehus i 6 dager.

Jeg er veldig pliktoppfyllende og sliter med å tenke at man nødvendigvis ikke trenger å være dødssyk før man er borte fra jobb. Jeg har en arbeidsmoral uten like (liker jeg å tro selv), og jeg liker ikke å snylte på systemet. Nå skal jeg forberede meg til å føde et barn, og jeg har med vilje valgt å ikke lese meg opp så mye på det, da jeg ikke vil vite hva som venter meg. Men vondt har jeg hørt at det gjør, og jeg vil få lite søvn og hvile etter barnet er født.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Likevel klarer jeg ikke å overbevise meg selv om at det kommer til å bli så tøft at jeg trenger hvilen jeg kan få nå, og derfor kortere arbeidsdager og mindre stress. Hva er det inni meg som gjør at jeg føler at jeg må være på jobb når resten av kontoret er der? Hva er det som gjør at jeg tenker at jeg snylter på systemet fordi jeg føler meg helt ok nå og derfor burde jobbet like hardt og like lenge? Graviditet er jo som kjent ingen sykdom, men kroppen blir fortere sliten og orker mindre. Jeg har jo orket nada etter jobb de siste månedene, og bare villet ligge på sofaen og sove. Jeg MÅ derfor bli bedre på å fortelle meg selv at jeg trenger dette, om ikke for min egen skyld, så for Ella sin skyld. Kroppen min trenger ro for å komme meg fra de plagene jeg har hatt i forbindelse med graviditeten.

Jeg fikk en wake-up call forrige onsdag da jeg endte opp på føden. Hadde jeg ikke hatt plager, så hadde jeg ikke dratt dit. Plagene har faktisk allerede blitt bedre med litt mer ro og hvile, så jeg må jo bare si til meg selv at går jeg tilbake til det tempoet jeg hadde så vil jeg ende opp i samme onde sirkelen. Jeg føler meg ok fordi jeg har fått hvile så mye de siste dagene og denne helgen, men jeg kommer ikke til å føle meg ok hvis jeg fortsetter å presse kroppen. Jeg merker at dette sliter litt på psyken, men jeg må bare høre på de rundt meg og lytte til kroppen. Er det flere som føler det slik?

Instagram HER Snapchat HER

Joakim og jeg får fortsatt spørsmål og kommentarer om hvorfor Joakim måtte selge huset sitt på Myrvoll til fordel for kjøp av leiligheten på Grünerløkka. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å forsvare valg vi tar som er til vårt beste, men det ser ut som om jeg må gjøre det denne gangen da jeg vil at andre skal forstå. Det er trist at folk ikke kan bare slippe det og la oss være lykkelige.

Først må jeg si at Joakim er en voksen mann og det var hans valg å selge huset. Det var ikke slik at jeg kuet han eller tvang han til å selge huset sitt.

🌸 Vi ville ha et sted som er vårt, og ikke et sted som er mitt eller hans.

🌸 Huset på Myrvoll betydde ikke så mye for Joakim og det var bare et sted han bodde i. Han var ikke knyttet til det på noe måte og slet derfor ikke med å ta valget om å selge det.

🌸 Jeg ønsket ikke å bo et sted hvor Joakim hadde bodd med en eks-kjæreste før meg.

🌸 Det var faktisk Joakim som sa at enten bor vi på Grünerløkka eller så bor vi ingen steder.

🌸 Vi ønsket å bo et sted hvor det var kort vei til begges venner og nettverk. Nå kan Joakim dra til Kolbotn/Myrvoll når han vil, og jeg på min side kan dra ut andre veien. Jeg er fra Grorud og de fleste vennene mine bor på Østkanten, så vi fant ut at Grünerløkka var midt på.

🌸 Vi ønsket å ha muligheten til å kunne være spontane og ikke måtte planlegge alt, særlig i bli-kjent fasen og i den perioden hvor vi fortsatt jobbet med å bli trygge på hverandre.

🌸 Jeg var rett og slett ikke klar for det ansvaret som kom med et hus. Jeg var ikke klar for å måke snø, rake løv, luke etc. For meg ble det en veldig skremmende tanke å skulle bo i hus og vi kjøpte derfor heller en stor leilighet. Joakim respekterte selvfølgelig det og ville ikke presse meg til noe jeg ikke var klar for.

🌸 Huset på Myrvoll hadde ikke vært huset vi hadde bodd i resten av våren liv uansett. Grünerløkka er en mellomstasjon i noen år hvor vi kan dyrke forholdet, før vi kjøper oss et stort hus med stor hage som vi føler oss trygge på at vi ønsker å bo i i mange mange år, om ikke resten av vårt liv.

Dette er et valg vi tok SAMMEN, og som var til vårt beste. Vi har aldri hatt det bedre, og dere som har sett oss ser hvilket sterkt bånd vi har knyttet. Jeg tror helt ærlig ikke at vi hadde hatt det så bra hvis vi ikke hadde bestemt oss for å kjøpe og flytte til noe felles.

Jeg unner ALLE den kjærligheten Joakim og jeg har fått for hverandre. Men – den kjærligheten kommer ikke uten hardt arbeid og valg som er til parets beste.

Instagram HER Snapchat HER

God fredag, fine dere!

Jeg var jo som sagt på fødeavdelingen i forgårs, og så dro jeg til legen i går. Han sykmeldte meg 50%, så jeg kunne hvile litt ekstra og ta vare på kroppen min og babyen i magen. Det er ikke noe godt for meg å bli sykmeldt, da jeg føler at jeg svikter jobben litt, men på en annen side så må jeg lære meg å slappe av og faktisk bare tenke på meg selv. Fremover skal jeg derfor jobbe kortere dager og være hjemme på fredager, så jeg får nok tid til å sove og bare ta livet med ro. Om 6 uker går jeg uansett ut i permisjon og kan gjøre meg klar til baby kommer.

Joakim og jeg har vært hos psykologen i dag for siste gang før baby kommer! Det var litt vemodig, men samtidig deilig å kjenne på at vi har en så fin dynamikk mellom oss og at kommunikasjonen har blitt så bra at vi kan være så trygge på hverandre og vite at vi takler utfordringer sammen. For ett år siden hadde vi ikke engang møtt hverandre, og nå sitter vi her og ikke kunne tenkt oss å leve uten hverandre. De siste månedene har vi virkelig jobbet hardt, og det har lønnet seg. Jeg tror ikke vi noen gang kommer til å gå tilbake til eksplosjonene og kranglene vi hadde for en stund siden. Nå har vi blitt så mye flinkere på å snakke sammen og ta ting etterhvert som de dukker opp, og ikke spare opp ting og klikke på hverandre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne helgen skal vi faktisk gjøre noe helt nytt og som jeg aldri har gjort før. I dag skal jeg ha en rolig kveld hos en venninne med pizza, men i morgen skal Joakim og jeg gjøre noe veldig veldig gøy. I bryllupsgave fikk vi gavekort på Youwish, og denne skal nå brukes på skyedate!! Vi har bestilt oss skytetime på Oslo skytesenter. Det blir en spennende og samtidig skummel opplevelse, men jeg tror det blir veldig gøy. Jeg har aldri skutt før, men tror og håper at jeg kommer til klare meg fint. Jeg lurer på hva de på skytesenteret tenker når det kommer inn en dame med så stor mage inn der, haha!

Resten av helgen skal jeg bare spise god mat og slappe av, og bare ta vare på meg selv og min lille familie.

Instagram HER Snapchat HER

I går var det veldig stille fra meg, både her og i andre SOME kanaler. Grunnen er at jeg fikk mye vondt i magen og jeg trodde også på et tidspunkt at jeg lakk fostervann. Jeg hadde egentlig en legetime jeg skulle gå på, men Joakim anbefalte meg å ringe jordmor. Jeg ringte litt rundt og endte opp med å dra på en sjekk til Ullevål på fødeavdelingen. De ville sjekke om jeg hadde for tidlig vannavgang, på grunn av mine mistanker om det og fordi jeg har hatt så mye vondt i magen.

Jeg kom inn på føde- og gyn mottak, og etter litt venting fikk jeg komme inn og snakke med jordmor. De ville ta en sjekk på baby og ta en prøve og sjekke at det som lakk ikke var fostervann. Heldigvis viste det seg at baby hadde det veldig fint og det jeg lakk ikke var fostervann, men unormale mengder gjennomsiktig og luktfri utflod, som lett kunne mistenkes til å være fostervann. Jeg beklager om det blir for mye ekle detaljer. De anbefalte meg likevel å dra til legen og trappe litt ned, så i dag skal jeg til legen og snakke med han om magesmertene. Jordmor trodde de skyldtes tarmer som ble most og som skapte trøbbel.

Da jeg kom hjem fikk jeg en trist følelse over meg at jeg følte meg dramatisk og at siden det ikke er noe galt så skaper jeg bare bry. Det er en ting jeg sliter mye med, og det er at jeg alltid er redd for at andre skal tenke at jeg er til bry eller at jeg klager og syter for mye. Jeg mistenker jo at jeg ikke fikk diagnosen endometriose før det hadde 9 år fordi jeg trodde på legen da jeg ble fortalt at jeg syter for mye og at det ikke var noe galt med meg, at det kun var luft i magen. Sannheten var jo at jeg fikk en diagnose som forklarte alt jeg hadde slitt med i alle disse årene. Mye av dette gjenspeiler seg også i meg som ansatt. Jeg står jo på og prøver å aldri klage, selv om det kanskje går utover helsen min til tider.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nå er det to måneder til termin, og jeg har innsett at jeg kanskje må begynne å tenke på meg selv, på Joakim, på Cleo, og på det  aller viktigste, på baby Ella. De klarer seg ikke uten meg, og jeg klarer meg ikke uten dem, så nå må jeg slutte å stresse og bare sørge for at jeg får den hvilen jeg trenger før baby kommer.

Uansett så var det godt å få en ekstra sjekk og vite at baby Ella ikke kunne hatt det bedre. Takk for alle gode ord jeg fikk fra dere i går, det setter jeg uendelig stor pris på ♡

Instagram HER Snapchat HER

Termindato: 8. november 2019.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dager igjen av svangerskapet: 66

Kjønn: Fortsatt en liten prinsesse.

Forandringer på kroppen: Jeg har blitt ganske tung og sliter med å både bøye meg og løfte ting opp fra bakken. Puppene har sluttet å vokse, heldigvis! De trenger ikke å bli større nå, haha!

Liv i magen: Nå er det så mye liv! Ella sparker dagen lang og det er så deilig å kjenne. Det er liv overalt i magen!

Formen min: Formen min har ikke vært den beste i det siste. Jeg har hatt vondt i magen som kommer og går, og så har jeg vært mer sliten enn vanlig, så jeg har sovnet en del på sofaen og dagene har derfor vært ekstra lange. Jeg skal til legen i morgen og prøve å få finne ut hva som er galt, om det er noe galt, eller om det bare er graviditeten som gir meg plager.

Søvn: Jeg sover fortsatt ganske bra. Jeg våkner ikke om natten for å tisse heller, som jeg har skjønt er ganske vanlig på dette tidspunktet i graviditeten.

Cravings: Har hatt litt ekstra søtsug de siste dagene, og i går fikk jeg plutselig lyst på is. Veldig uvant meg å få lyst på is, da jeg aldri har vært så glad i is at jeg har spist det hjemme, og klokken ti på kvelden.

Vektøkning: Til nå har jeg gått opp kanskje rundt 13 kg. Har ikke veid meg på en liten stund.

Neste kontroll: Neste kontroll hos jordmor den 11. september ble flyttet til 9. september.

Andre tanker: Med så lite energi så synes jeg det er kjedelig at jeg bare har lyst til å ligge på sofaen, men det kan jo hende jeg tar på meg for mye og er dårlig på å tenke på meg midt i alt. Nå har jeg bestemt meg for å begynne å tenke på meg selv og lille babyen i magen. Jeg har også begynt å få en magefølelse om at baby kommer 1. november. Det blir spennende å se når hun melder sin ankomst!

Instagram HER Snapchat HER

Er det lov å si at det er 9,4 uker igjen til termin? Eller skulle jeg sagt at det er 10 uker igjen? Jeg har i hvert fall begynt å tillate meg selv å telle ned i uker. 9,4 uker igjen til termin, 6 uker til Ella ikke er prematur lenger, 3 uker til 1-års bryllupsdag.. Ja, dere skjønner tegningen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg begynner altså å bli veldig utålmodig, og selv om vi fortsatt mangler mye og har en del å gjøre klart før baby Ella kommer, så er det en trøst for meg at tiden faktisk beveger seg fremover og at for hver dag som går så er jeg et steg nærmere å møte den fine skapningen i magen min. Jeg trodde aldri jeg skulle bli så glad i noen jeg aldri har møtt før, og når jeg kjenner at hun lever og sparker meg hardt i magen, så blir jeg glad. Jeg stirrer heller en time på magen min for å se sparkene enn en time på tv-en.

Jeg gleder meg så enormt til vi har babyen vår i armene våre. Til å komme hjem til Cleo. Og til å bli en liten familie. Jeg har alltid drømt om å få min egen familie, spesielt når det har gått dårlig under min oppvekst. Jeg har alltid tenkt at jeg lærer av andres feil (og mine egne feil) og skal gi mine barn den beste oppveksten de kan få. Nå går drømmen i oppfyllelse og jeg skal bli den beste mammaen jeg kan bli for både for Ella og eventuelt hennes søsken.

Jeg er litt i mimremodus om dagen. September 2018 skjedde det så mye i livet mitt, både på godt og vondt, og det er godt å kunne tenke tilbake på det og si at jeg har lært mye av å ikke bare gifte meg med en jeg aldri hadde møtt før, men også å møte motgang på hjemmefronten hvor dette ekteskapet var totalt uakseptabelt. Jeg er glad jeg tør å ta egne valg og lytte til min intuisjon.

Det er enkelt å si at man alltid skal høre på seg selv, men vi alle vet at det er vanskelig når man står i det og du blir fortalt at du er en skam og at alt man gjør er feil. Jeg er glad jeg klarte å luke ut alt og bare fokusere på meg selv og hva jeg trengte. Hva hadde skjedd hvis jeg ga etter og ga opp? Nei, da hadde jeg ikke vært gift med Joakim og da hadde jeg ikke båret på en baby som allerede har brakt så mye lykke inn i livet mitt. Jeg hadde fortsatt å føle meg mislykket og liten og at ingen ville ha meg og min bagasje.

Forrige september fikk jeg en boost av å tørre å ta egne valg og gå mine egne veier. Det har aldri føltes så bra å bare drite i det andre sier og gjøre det jeg vil. Jeg tok en stor sjanse, og det var verdt hver eneste tåre!

Våg å ta sjanser!

Instagram HER Snapchat HER