Vugger når jeg står og sier unnskyld for alt

Først vil jeg starte med å si tusen tusen takk for all støtte og gode ord i forhold til innlegget jeg delte i går! Dere er virkelig gull verdt og dere er grunnen til at jeg tør å være så personlig og dele vanskelige ting ❤️

I dag har jeg lyst til å snakke om noe vi alle kan være skyldig i, nemlig dårlige vaner. Vi har alle noen dårlige vaner. Noen er man klar over selv, og noen legger andre merke til. Det som er så fint er at vi alle er forskjellige og at ikke har de samme dårlige vanene 😅

Jeg er på ingen måte perfekt, og jeg har altså noen dårlige vaner selv. Den største er at jeg alltid ville legge til noe i en samtale. Ofte føler andre at jeg avbryter dem eller at jeg ikke lytter til dem. Jeg ønsker jo ikke å gjøre det, jeg bare blir så engasjert, og klarer ikke holde meg selv. Å snakke høylytt og fort under diskusjoner går under samme kategori.

 

 

Andre dårlige vaner jeg har, men som jeg ikke er såååå stolt over:

💩 Jeg klarer ikke å stå stille! Uansett hvor hardt jeg prøver så vugger jeg fra side til side når jeg står! Spesielt ille er det hvis jeg skal holde en presentasjon eller liknende, og jeg vugger. Det er veldig distraherende. Jeg prøver å stoppe meg selv, og har blitt bedre på det, men jeg må innse at jeg aldri kommer til å klare å slutte helt med det.

💩 Jeg irriterer meg over folk som setter seg ved siden av trikken/bussen når alle andre seter er ledige. Alle har selvfølgelig rett til å sitte hvor de vil, men hvorfor? La meg være i fred!

💩 Jeg er elendig på å se folk i øynene. Til og med Joakim! Når jeg snakker med noen så ser jeg på de alle andre steder enn i øynene. Ofte tar jeg meg selv i å se på leppene til folk når de snakker, og så blir jeg stresset av at de skal se det, og jeg blir så klein.

💩 En annen dårlig vane jeg har er at jeg beklager meg for alt! Jeg sier unnskyld i hytt og pine, til og med når det ikke er noe å unnskylde seg for!

💩 Jeg prater også uavbrutt under en filmvisning. Skal jeg og Joakim se film, så får jeg beskjed på forhånd om å være stille, men klarer det likevel ikke. Jeg får helt munndiaré hver gang vi skal se film. Oooops, sorry!

 

Har du noen vaner du prøver å venne deg av med men som du ikke klarer?

 

signature-fonts



Instagram HER

Burde det ikke være nok at jeg er lykkelig?

Det er tirsdag i dag, og tid for min faste spalte “personlige tanker”. Livet mitt har ikke båret preg av rutiner og struktur de siste tre ukene, men nå er jeg tilbake med ny motivasjon og inspirasjon til å dele med dere mine innerste tanker.

 

 

Jeg får stadig vekk spørsmål om min familie og min bakgrunn, og det med full forståelse. Jeg er ikke den typiske nordmannen, og i hvert fall ikke den typiske deltakeren i et program som Gift ved første blikk. Arrangert bryllup er vanlig i den muslimske kulturen, men da i andre termer enn at noen eksperter matcher en ut ifra personlighet og verdier osv. I Palestina, der min far er født og oppvokst, er arrangert ekteskap vanlig og går ut på at foreldrene eller andre familiemedlemmer velger ut en ektefelle til sin sønn eller datter, og at de som skal gifte seg hovedsakelig ikke møtes før bryllupet. I Gift ved første blikk derimot, er det fire eksperter som velger ut den perfekte matchen for deg. Det som er likt mellom disse to arrangerte ekteskapene, er at man ikke kjenner personen man gifter seg med så godt. I vårt tilfelle, visste vi ikke hva hverandre het engang.

Jeg er klar over at det er en del av befolkningen som kan føle seg krenket over at noen vil gifte seg på denne måten, eller at de føler at man gir ekteskap et dårlig navn, men alle har rett til å finne kjærlighet og ekteskap på sin egen måte. Arrangerte ekteskap har historisk sett eksistert i tusenvis av år, og om jeg ønsker å prøve ut et så provoserende konsept som Gift ved første blikk, så burde det først og fremst være mitt valg. Min far er ikke enig i dette. Selv om han er vant med konseptet arrangert ekteskap, så er det å gifte seg med noen han ikke har godkjent på forhånd uakseptabelt. Hans argument har først og fremst vært at Joakim ikke er muslim, og før jeg giftet meg argumenterte han for at mannen jeg ble matchet med kunne være en psykopat. Noe som forsåvidt er sant, men jeg stolte jo at på ekspertene kunne jobben sin så godt at de luket ut de gale menneskene.

Ekteskapet til en muslimsk kvinne med en ikke-muslimsk mann er et av de største tabubelagte spørsmålene i debattene om islam. En muslimsk kvinne er i mange kulturer forbudt å gifte seg med en ikke-muslimsk mann uavhengig av hans religion, mens en muslimsk mann får lov til å gifte seg med en ikke-muslimsk kvinne. Det er for meg veldig motstridende, og går imot alle mine verdier om at alle mennesker er forskjellige med egen fri vilje. Jeg har ikke selv lest Koranen og vet ikke hva den sier om akkurat dette, men det jeg har sett med egne øyne er at det er katastrofalt når en kvinne gifter seg med en ikke-muslimsk mann, og ikke omvendt. Menn som tar det valget lever i beste velgående og nesten blir hyllet over at de har funnet seg en Europeisk kvinne, mens kvinner blir utstøtt og blir sett på forrædere. Det finnes selvfølgelig unntak, men dette er min opplevelse av det.

Jeg fant i tidlig alder ut at jeg ikke delte de samme verdiene som min far, og jeg har kjempet min kamp for å bli godtatt og respektert akkurat som jeg er. Kampen om å bli godtatt har jeg gitt opp, for jeg har innsett at jeg aldri kommer til å bli det. Det jeg derimot ikke har gitt opp, det er å fortsette å være meg selv til tross for dette. Jeg har aldri følt meg redd eller utrygg i forhold til mine valg, men jeg har jo selvfølgelig aldri ønsket å bli avskåret av min egen familie fordi min sanne tro kom frem. Jeg har blitt fortalt at jeg ikke burde være åpen om at jeg ikke er religiøs, for det vil bringe skam til familien, men nå må vel folk ha skjønt det?

Jeg vet at det er mange jenter som fortsatt lever i skjul om sin virkelige tro, og risikerer enorm risiko hvis de ‘kommer ut’ i sine trossamfunn. Ja, for det kan faktisk sammenliknes med å “komme ut av skapet”. Jeg har full respekt for at det er mange som ikke har tatt valget om å avsløre seg selv, men jeg håper at jeg kan bidra til at flere tør å være den personen de faktisk er, og ikke lever et dobbeltliv eller omtrent spiller en rolle i en film når de er hjemme kontra når de er ute. Jeg er evig takknemlig for at jeg bor i et land som Norge, der en får lov til å være seg selv og ha egne meninger, og ikke i et muslimsk land der jeg kanskje hadde vokst opp til å bli en annen person. Og om jeg hadde vært den samme Sara så hadde jeg kanskje fryktet for livet mitt.

Det at min far velger åpent å si at jeg ikke er en del av familien lenger, gjør at jeg føler meg verdiløs og diskriminert. Hvorfor skal religion stå i veien for hans datters lykke? Hvorfor skal religion ha en betydning når jeg har valgt å fortsette å leve med en mann som elsker meg og setter meg høyest av alt? En mann som beskytter meg og som jeg føler meg trygg med. Burde ikke det være nok?

Til syvende og sist tror jeg at det finnes mange måter å finne kjærligheten på og å bli lykkelig i et forhold. Gift ved første blikk er bare en veldig unik måte å finne kjærligheten på. Det er fascinerende at man aldri har møtt hverandre før, men etter at Joakim og jeg møttes i bryllupet, har vi gått igjennom helt vanlige og normale utfordringer som ethvert par går igjennom i et ekteskap. Min far, som holder fast ved sin religion, burde forstå at jeg er lykkelig og at jeg er i et helt vanlig ekteskap med en mann som gjør meg lykkelig, og da burde ikke religionen spille noen rolle.

 

Ønsker dere en riktig fin tirsdag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Giveaway på Instagram!!

Jeg titter innom for å fortelle dere at jeg har en giveaway pågående på min Instagram konto @sara.ij, der en heldig vinner kan vinne denne flotte Mummikoppen! Denne giveawayen er ikke sponset eller i regi av Instagram, jeg har bare veldig lyst til å dele gleden av å drikke kaffe ut av en Mummikopp med en av mine følgere, vinneren trekkes den 5. august kl 12 ♡

Gå inn og delta 🌸

 

 

signature-fonts



Instagram HER

Jeg har gruet meg til denne mandagen….

I dag er første dagen på jobb etter tre ukers ferie. Det er litt rart å være tilbake, men samtidig er jeg en person som liker rutiner og struktur, så det blir godt å stå opp til samme tid hver dag igjen og gjøre noe fornuftig ut av dagene. Første dagen etter ferien var for meg også første dagen jeg kunne tillate meg selv å telle ned til lille baby kommer. Det er litt under 3 måneder til jeg skal i permisjon, og jeg håper virkelig disse 3 månedene går fort. Det begynner å merkes godt på både kropp og sinn at jeg skal bli mamma for første gang om ikke lenge, og jeg begynner å bli ordentlig utålmodig.

For meg, så symboliserer denne mandagen ikke bare en ny dag, men en uke og en ny måned. I dag var derfor den perfekte muligheten til å gi meg selv en klapp på skulderen. Jeg har gruet meg litt til å starte på denne mandagen, men det viser seg at jeg har gruet meg unødvendig og at det ikke var så ille likevel å stille vekkerklokken på 6.20, og det var slettes ikke ille å komme seg avgårde og dra på kontoret. Jeg har mye å se frem til i tiden fremover, så jeg må bli bedre på å nyte tiden jeg har med bare Joakim nå før baby plutselig kommer.

 

 

Jeg har derfor gjort et par tiltak for å gjøre denne dagen litt bedre:

Jeg startet med en påminnelse til meg selv om mine mål, ambisjoner og personen jeg ønsker å være. Jeg har funnet ut at det noen ganger er viktig å minne meg selv på hva det er jeg vil og hvordan jeg skal oppnå det, og det er jo å gjøre en god jobb og og bidra til et godt arbeidsmiljø slik at mine kollegaer trives.

Jeg har bestemt meg for at denne dagen ikke skal være en forlengelse av ferien, ved at jeg starter rolig eller låser meg fast i feriemodus. I dag er dagen for å være effektiv og gjøre noe produktivt ut av dagen. Så jeg har allerede fått gjort masse på jobb, og det skal jeg fortsette med. Jeg skal heller ikke legge meg på sofaen når jeg kommer hjem, men komme meg ut i sola og nyte den fine dagen! Plutselig er sommeren over.

Det viktigste jeg har gjort i dag er kanskje å være takknemlig for det jeg har. Jeg har en god jobb som jeg stort sett trives i, jeg har en fantastisk mann, og akkurat nå har jeg gode venner på besøk som ikke trenger å høre på sytingen min. Jeg har merket at jo mer jeg låser meg i dumme tanker om alt som kan gå galt, jo vanskeligere er det å komme seg ut av den vonde sirkelen. Men jo mer bevisst jeg er på de dumme tankene, jo enklere opplever jeg det er å skyve de unna.

 

Hva gjør du for å få en fin start på uken?

 

signature-fonts



Instagram HER

5 ting jeg gleder meg til å gjøre med Ella

God søndag ❤️

Etter å ha tilbrakt en uke i Spania med lillebroren til Joakim og familien hans, så gleder jeg meg enda mer til å få barn selv. De har 3 barn på 11 år, 7 år og 2 år. Utrolig søte barn som jeg har blitt veldig glad i. Vi gjorde ting i Spania som ikke bare var gøy for barna, men for meg også. Jeg kan litt være barnslig av meg og like å gjøre ting som kanskje ikke er typiske for en 30 åring. Som for eksempel å gå i dyreparker eller gå på tivoli.

 

Det er mange ting jeg gleder meg til å gjøre med Ella når hun blir litt eldre, men her er 5 ting jeg gleder meg spesielt til:

 

🎈Besøke Mummifamilien i Mummidalen

Som dere vet har jeg en finsk mamma, så vi har sett mye på Mummi i oppveksten. Det skal baby Ella også gjøre! Men jeg husker spesielt godt den gangen vi var i Mummidalen da jeg var barn. Jeg koste meg så mye og elsket virkelig å være der, så jeg gleder meg til å dele den opplevelsen med Ella.

 

Ella blir 50% finsk og får et finsk etternavn, og skal derfor få Mummi matet inn med teskje 🌸

 

🎈Dra til dyreparken i Kristiansand

Jeg elsker jo som sagt dyr og jeg vil at Ella skal dele den lidenskapen med meg.

🎈Dra til Liseberg

Åh som jeg gleder meg til å spille i spilleboder og vinne fine premier sammen med Ella, og ta masse karuseller. Hun skal bli en tøffing akkurat som mammaen og pappaen sin!

🎈Sitte i sofaen med masse godteri og popcorn og se på film og kose

Det sier vel seg selv? Jeg er allerede stor tilhenger av å sitte i sofaen og kose, og tenk å gjøre det med sin lille datter? Jeg blir lykkelig bare av tanken.

🎈Reise til Disneyland i Paris

Det har jeg aldri gjort før, men alltid drømt om. Ja, jeg vet at jeg er 30 år, men jeg koser meg som et barn når jeg er på Tusenfryd eller Liseberg eller liknende, så jeg vil tro Disneyland vil være midt i blinken både for meg og Ella.

 

signature-fonts



Instagram HER

Er det lov å si at man har lyst på vin?

Sommervarmen har slått oss alle. Norge er blitt nye Spania, og uansett hvor mye vi ellers ønsker oss varmere dager resten av året, så klager vi på at gradestokken viser 30+ og vi at vi har tropenetter. Eller rettere sagt, en tropenatt. Jeg er ikke noe bedre selv. Jeg sa til og med til naboen som satt ute og solte seg, som jeg forsåvidt aldri har møtt før, “det er for varmt, er du ikke enig?”. Det må ha klikka for meg, tenkte jeg da jeg sa det. Men neida, naboen var litt enig. Eller han mente at man fint kunne sitte ute i noen timer og så måtte man trekke seg innover og ta en kald øl.

Og det er akkurat det jeg gjorde. Jeg gikk fra bilen etter å ha vært hos svigermor, til senga i kjelleren der det er 18 grader, og opp igjen i stua med en kald øl. MEN! Den er alkoholfri, og det er litt kjipt.

 

Kjolen er fra HM, du kan få den HER

 

Jeg forbinder sommeren med gode drinker, kald øl, og kald hvitvin. Er det lov å si når det er 30 grader ute at man har lyst på vin? Det er første gang i svangerskapet at jeg tenker at jeg har lyst på alkohol. Jeg har lyst til å ha mer energi. Jeg har lyst til å være litt på vift og vingle litt når jeg går (og ikke som en pingvin, for jeg går som en pingvin allerede). Jeg har lyst til å være en del av festen og jeg har lyst til å sitte på et teppe i parken med en sixpack og ikke tenke på konsekvensene. Gjør det meg til en dårlig mamma?

Svaret er nei! Det er lov å ha lyst 😄

Nå skal jeg fortsette å nyte min alkoholfrie øl mens jeg skåler med Joakim som drikker sin alkoholfulle øl. Vi skal på vift i kveld, noen kanskje litt tidligere i seng enn andre.

 

Kos dere i varmen!

 

signature-fonts



Instagram HER

Oss og alle barna

God lørdagsmorgen ❤️

I går var vi som dere vet på Teknisk museum. Det var oss og alle barna, som overskriften sier. Både jeg og Joakim er som to små barn til tider, og vi liker å løpe rundt og ta på ting og teste ut ting. Teknisk museum er delt opp i flere seksjoner, og vi brukte definitivt mest tid i Farts-seksjonen. Der fikk vi testet ut løpehastigheten til Joakim, som forsåvidt var ganske bra, og jeg fikk prøve å løfte meg selv opp. Det gikk ikke så bra, haha. Vi hadde det veldig gøy og jeg er glad jeg har funnet en mann som liker å gjøre sånne ting med meg!

 

Se magen har blitt stor! Og enda større skal den bli, har jeg hørt…

 

Joakim fikk leke seg som lege.

 

Og jeg lærte mer om barnet i magen.

 

Jeg fikk løfte meg selv opp, det var tungt!!

 

Og kjøre traktor.. Brum brum!

 

Jeg har allerede vært ute en tur i dag med Cleo. Og det er allerede 26 varmegrader. Jeg skal derfor holde meg inne frem til vi skal kjøre til svigermor for tidlig middag/sen lunsj. Jeg vil ikke klage, men jeg er så varm og svett om dagen og kroppen verker så jeg liker meg best inne. Dessuten er det fint for Cleo å være inne også. Han blir veldig varm og gud forby at han skulle brent seg på potene eller svimt av fordi jeg hadde dratt han med når det steker som verst. Dessverre er det altfor mange hundeeiere som ikke tenker så langt og det er meldt om mange besøk hos veterinærene på grunn av varmen.

 

Vil ønske dere en riktig fin lørdag, så snakkes vi senere i kveld ♡

I mellomtiden kan dere gjerne følge meg på instagram, brukernavnet er sara.ij. Der oppdaterer jeg ganske ofte og tar dere med inn i hverdagen vår. Jeg bruker dessverre ikke snapchat noe aktivt (til dere som har etterspurt det), men instagram er populært hos meg!

 

signature-fonts



Instagram HER

 

 

La oss snakke litt blodig alvor

Jeg har hørt mye snakk i det siste om at NAV vil kreve at kvinner helt ned i 20-års alderen skal fjerne livmoren for å få rett til arbeidsavklaringspenger. Nå leste jeg nettopp en artikkel fra NAV som avkrefter dette, men at det i det hele tatt har vært et tema synes jeg er absurd. Artikkelen kan du lese her.

Jeg vil gjerne snakke litt om det og fortelle min mening om saken. Jeg har ikke villet ta opp dette før da jeg ikke selv har vært så plaget av det, men med en voksende mage som kanskje ikke hadde vært der hvis legene til slutt ikke bestemte seg for å ta kikkhullsundersøkelse, så vil jeg ta det opp likevel.

Jeg har som dere kan lese her hatt mye vondt i magen opp igjennom årene, uten å vite hvor smertene kommer fra. Jeg har til tider hatt så vondt at jeg ikke klarer å gjøre noe annet enn å ligge i senga, og jeg har like mange ganger vært hos legen for å finne ut hva som feiler meg. Jeg har alltid blitt fortalt at jeg har luft i magen og at jeg skal slutte å klage. I fjor hadde jeg så vondt at jeg ble innlagt på sykehuset.

Jeg hadde høye infeksjonsverdier, så jeg hadde tydelig en betennelse i kroppen som måtte behandles. Jeg lå der i seks dager før jeg fikk dra hjem. Jeg lå på gastroavdelingen, som behandler sykdommer i magen, for det var jo der jeg hadde vondt. Det tok altså hele fem dager på sykehuset før en overlege sa at jeg muligens kunne ha endometriose, og på den sjette dagen ble jeg sendt til gynekologisk avdeling for å vurdere mulighetene for det. Jeg ble operert noen måneder senere og fikk konstatert endometriose og cyster og betennelse i egglederen. Endelig fikk jeg en diagnose!

 

 

Jeg har vært så heldig at jeg ikke vært så plaget med det som jeg vet mange andre har blitt. Selv om kirurgen fant betydelig med endometriose på urinlederen min, så har ikke dette hindret meg i utføre daglige gjøremål og å gå på jobb. Jeg ble også gravid veldig fort etter operasjonen så jeg føler meg ekstremt heldig når jeg hører historier om andre som bruker år på å bli gravide pga sykdommen. Men hvor lang tid hadde det tatt å bli gravid hvis jeg ikke tok operasjonen og legen fjernet så mye vev?

Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan kvinner med så store smerter og som blir plaget av sykdommen hver eneste dag har det. De gangene jeg har hatt så vondt har jeg som sagt bare villet legge meg ned og dø omtrent, men tenk å ha det sånn hver eneste dag? Jeg synes vi kvinner er tøffe og får for lite cred for det i hverdagen. Det er ca 10% av alle norske kvinner som har denne sykdommen. Endometriose er en kvinnesykdom som omtrent blir sett ned på fordi den er så usynlig.

På tross av smertene og plagene, synes jeg likevel ikke at noen kan kreve at unge jenter fjerne livmoren sin og sin sjanse til å noensinne føde et barn for å kunne få økonomisk støtte. Som jeg skrev innledningsvis, så avkreftet NAV dette, men hvorfor har det blitt et tema i det hele tatt? Det er kun pasienten sammen med sin lege som kan avgjøre om det er den rette behandlingen.

Jeg kan bare se for meg hvordan jeg hadde reagert hvis noen hadde sagt til meg at jeg hadde måttet gi opp drømmen om å få egne barn. Fjerning av livmoren er ingen kur for endometriose. Først mener jeg at norske leger bør få større kunnskap om sykdommen. I følge Endometrioseforeningen tar det gjennomsnittlig syv år å få diagnosen, men dersom diagnose hadde blitt stilt tidligere, og kunnskapen om disse sykdommene hadde vært bedre, så hadde mange flere kvinner sluppet å gå med så mye smerter i så mange år.

 

Ha en fin fredag ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Helgens planer

Vi hadde en fantastisk dag på Gressholmen i går. Vi tok båten fra Rådhusbryggen på Aker Brygge, og la oss ned ikke så langt fra vannet. Været var upåklagelig, og jeg fikk enda litt mer farge på kroppen. Jeg elsker sånne dager hvor man ikke trenger å stresse, og om man drar to timer senere enn planlagt så gjør det ingenting.

Denne helgen er siste feriehelg før jeg begynner å jobbe igjen på mandag. Jeg gruer meg litt til å begynne å jobbe, men sånn er det vel etter hver ferie. Jeg går ut i permisjon den 18.oktober, så det er ikke så lenge med jobbing. Snart er det også bare tre måneder igjen til termin.

I morgen skal vi derfor gjøre noe vi ellers ikke ville gjort!

 

Fredag: Vi skal på teknisk museum! Jeg har villet gjøre det lenge. Helt siden vi møttes faktisk, men det har aldri blitt noe av. Men i morgen er dagen. Jeg liker at det skjer ting skal jeg først på et museum, og på teknisk er det jo masse å ta fingrene fatt i (selv om jeg er 30 år, haha). Fredag kveld blir det taco og film. Jeg har ikke vært sånn super fan av taco, og det er Joakim, så vi har funnet et kompromiss. Vi har begynt å spise det med Taco Tubs, for jeg har funnet ut at det er hvetetortillaene jeg egentlig ikke liker. Så nå er alle fornøyde!

Lørdag: Vi skal på middag til svigermor i Drøbak. Hun lager alltid så god mat og vi får alltid helt nydelig dessert, så det blir koselig. Jeg har aldri vært et dessertmenneske, men de siste månedene har jeg blitt mer og mer glad i det. Kvelden på lørdag er åpen, så vi får se om vi finner på noe morsomt. Kanskje kino?

Søndag: Vi får besøk av et vennepar av meg som bor i Sydney. Jenta er norsk og jeg har kjent henne siden barneskolen, men hun flyttet til Sydney med kjæresten for et par år siden. De skal være hos oss i hele neste uke, før vi alle drar til Trondheim neste helg i anledning bryllupet deres. Jeg har ikke valgt meg ut noe antrekk til bryllupet enda, men jeg ber til gud om at jeg har noe som passer i skapet. Det er virkelig få plagg som passer nå med den store magen som bare blir større og større. Og jeg som var redd for at magen min skulle bli liten. Hva tenkte jeg med da egentlig?

 

Ønsker dere uansett en riktig fin helg når den tid kommer ♡

 

signature-fonts



Instagram HER

Barnevogn i hus!

Endelig er barnevognen i hus! Jeg er så stolt av denne vognen at dere aner ikke. Jeg synes den er så fin!

Vi har vært i et par barneutstyrsbutikker og tittet litt på hva slags vogn vi ville ha. Så vi har prøvd mange forskjellige og valget falt til slutt på Emmaljunga. Det var viktig for oss at vognen ikke veide for mye, og at man lett kunne ta av ligge/sitte delen og at vognen var enkel å brette sammen. Vi fant derfor ut at Emmaljunga sin NXT90 versjon passet oss perfekt. NXT90 kommer med en ergonomisk og vendbar sittedel, og babybagen er romslig og kan også vendes på.

 

 

Jeg er for gjenbruk, og satte derfor opp et varsel på Finn for akkurat denne vognen. Jeg ville gjerne ha fargen Lounge Grey da jeg har fått helt dilla på grått i det siste. Det er en nøytral farge som er lett å holde ren. Det kom opp et varsel noen dager senere og vi dro og tittet på vognen hos en familie ikke så langt herfra. Vognen så nesten helt ubrukt ut, og vi fikk en fin pakkepris med bag, sportsdel, myggnetting, regntrekk og bilstoladapter til MaxiCosi bilstol.

 

 

Vognen er kjøpt på Barnas Hus i fjor, så vi skal ta med oss den og kvitteringen så vi kan få byttet hjul på den. Det er fint at man kan kjøpe/få reservedeler til den, synes jeg. Det er heller ikke feil at vi bor i første etasje, så det ikke blir så tungt opp og ned trapper.

Jeg er helt forelsket i vognen og gleder meg så mye til å ta den i bruk ♡

 

signature-fonts



Instagram HER