Jeg har ikke helt vært fornøyd med hvordan det har sett ut på soverommet vårt. Planløsningen er litt rar på det rommet da det er noen rør som måtte dekkes i hjørnene, og det har spist opp litt plass av veggene. Det vi gjorde først var å plassere sengen ved veggen der man går inn på rommet, men nå har vi funnet en ny løsning som jeg tror kommer til å bli så mye bedre. Vi har flyttet på senga og har nå mye mer plass. Jeg skjønner ikke at vi ikke tenkte på det før!
Med den nye løsningen får vi også plass til ordentlig garderobeskap! Hittil har vi hatt klærne våre hengende på klesstativ, og jeg må innrømme at jeg begynte å bli ganske lei av å ikke ha ordentlig klesskap. Men nå er problemet løst!
Vi har tatt en tur på IKEA og kjøpt både garderobeskap og litt andre ting. Jeg synes det er ganske hyggelig å rusle rundt på IKEA og titte på ting. Vi har også sett litt på møbler til barnerommet, og jeg tror vi kommer til å være ganske enige om hva vi skal kjøpe når Joakim har fått bygget om gjesterommet til barnerom og gjesterom.
Vi måtte selvfølgelig også kjøpe både pølser og is. Det er obligatorisk på IKEA, synes jeg.
Dagen i dag skal vi bruke på å skru skap, etterfulgt av middag og kos.
På søndag feirer vi 9 måneders bryllupsdag, og i den forbindelse har vi bestilt noen fine bilder til å henge opp på veggen i stua. Disse har vi bestilt fra CEWE Japan Photo, og er veldig fornøyde med resultatet!
Det var rart å ha bryllupsfotografering med en mann jeg aldri hadde møtt før, men jeg er veldig fornøyd med hvordan bildene ble likevel!
Tenk at vi hadde kjent hverandre i bare noen timer da disse bildene ble tatt!
Jeg er heldig som har møtt en så fin mann. Han er varm og god, og vi passer så godt sammen. Det er helt utrolig å tenke på at vi har kommet så langt på kun 9 måneder.
Klikk deg inn på CEWE Japan Photo og bestill noen bilder til å ha på veggen du også! Vi har bestilt fotolerret. Prosessen var veldig enkel og vi kunne hente det i nærmeste CEWE Japan Photo butikk kun noen dager senere.
I dag føler jeg meg mye bedre! Jeg har sovet igjennom hele natten, og beveget meg visstnok veldig mye og holdt Joakim våken, men det betyr jo bare at jeg sov godt 😇
I dag har jeg nådd en milepæl. Jeg er halvveis i svangerskapet! Herregud så fort tiden har gått. Jeg husker det som om det var i går da vi tok testen og den viste positiv. Og nå kan nedtellingen starte. Jeg er så lykkelig!
Baby Ella er på størrelse med et granateple. Hun veier nå 325 gram og er 25 cm lang. Jeg bruker forresten appen Preggers og synes den er veldig oversiktlig og fin!
Jeg gleder meg til å møte baby Ella ❤️
Jeg er aktiv på IG og legger ut bilder av den voksende magen der, så følg gjerne reisen vår der!
I dag merker jeg at jeg er sliten. Skikkelig sliten. Jeg har sovet helt ok i natt, men jeg ble liggende i går kveld og kjenne etter spark fra magen min. Ella var veldig aktiv i går kveld og jeg kjente henne til og med utenpå da jeg tok på magen min. Jeg er glad jeg allerede nå kjenner liv. Jeg var litt redd for at det ville ta lenger tid. Det er på kvelden jeg får tid til å puste med magen og ta livet med ro, og faktisk kjenne etter. Det er en helt fantastisk følelse å vite at hun har det bra!
Uansett, jeg våknet som vanlig veldig tidlig og slet litt med å sovne igjen. Jeg tror kroppen min prøver å forberede meg. Det er mye som skjer i kroppen de neste 5 månedene, og selv om jeg kanskje tror at jeg er superwoman til tider, så er jeg altså ikke det.
Jeg er elendig til å lytte til kroppen og til å sette meg ned og slappe av – særlig på jobb. Heldigvis har jeg ikke en fysisk krevende jobb og jeg kan for det meste bare sitte på rompa i kontorstolen og jobbe, men likevel så blir jeg sliten. Sliten av å tenke. Sliten av å konsentrere meg. Sliten av å jobbe. Mye mer enn før. Jeg kan ha masse energi, og PLUTSELIG forsvinner all energien og jeg har bare lyst til å legge meg. Er det normalt midt i et svangerskap?
Jeg håper i hvert fall at det gir seg og at jeg har litt mer energi i morgen.
Helt siden jeg var 13-14 år, har jeg slitt mye med magesmerter. Alltid på høyre side. Jeg har vært hos utallige leger, og brukt mange år på å finne ut hva som feiler meg. Da jeg var rundt 18 år ble jeg innlagt med mistanke om blindtarmbetennelse, og fikk operert bort denne. Det var ikke blindtarmbetennelse jeg hadde, men legen fjernet den likevel da de kunne se tegn til betennelse.
Smertene var der til og fra i ettertid, og jeg hadde bedre og dårligere perioder. Årene gikk, og jeg klarte både å jobbe og gå på skole, men jeg hadde dager hvor det var vondt på høyre side av magen uansett hva jeg gjorde. Da jeg var hos legen i mai i fjor med skikkelige magesmerter, konstaterte hun med luft i magen. Det er det jeg har blitt fortalt i alle år. Så dro jeg tilbake et par måneder senere, og jeg var på ultralyd for å se om jeg hadde gallestein. Det hadde jeg ikke.
I oktober i fjor nådde smertene en helt ubeskrivelig topp, og jeg har aldri hatt så vondt i hele mitt liv. Typisk at det skulle skje midt under filmingen av Gift ved første blikk og når jeg akkurat hadde giftet meg med en mann jeg ikke kjenner. Men den delen gikk heldigvis bra. Jeg lå på sykehuset i 6 dager, og tok masse tester, før en lege til slutt sier: kan du ha endometriose? Ja, jeg kunne jo ha hva som helst. Jeg ville bare at de skulle finne ut hva det var. Endelig ble jeg sendt til gynekolog. Der konstaterte de med at jeg i hvert fall har en cyste på høyre eggstokk, og at det kunne være den som plagde meg.
Jeg fikk time et par måneder senere for grundigere sjekk, og der ble gynekologen og jeg enige om å ta operasjon for å fjerne cysten siden den ga meg så mye problemer. Det var vondt å løpe eller gå fort, for da fikk jeg stikksmerter, og det var generelt vondt i perioder.
I januar ble jeg lagt inn på dagkirurgi på kvinneavdelingen på Aker Sykehus. En halv time tok det. 30 minutter!! For å finne ut hva det var jeg hadde slitt med i så mange år. Jeg hadde betydelig mengde med endometriose, på høyre side så klart. Jeg hadde også cysten. Ikke nok med det hadde høyre eggleder vridd seg rundt sin egen akse tre ganger. Dette var visst veldig uvanlig og en sjelden tilstand, men det hadde skjedd mest sannsynlig i oktober da jeg hadde så forferdelig vondt. Og egglederen var i tillegg betent.
Lider du av endometriose finnes det vev av samme art som livmorslimhinnen utenfor livmoren, for eksempel i eggstokkene, i egglederen, på de bånd som holder livmoren på plass, i blæren, i tarmene, i området mellom skjeden og endetarmen eller mer sjeldent, i bukhinnen.
Kirurgen stakk hull på cysten, fjernet det han kunne av endometriosevev uten å skade noen organer, og vridde egglederen tilbake på plass. I mitt tilfelle lå endometriosevevet på urinlederen, og kirurgen kunne ikke ta bort så mye da det var veldig lett å skade urinlederen. I tillegg har jeg i senere tid sett på journalen min hvor det står: “Fjernet ikke all vevet i fare for å skade urinleder, og fordi pasient ikke uttrykte ønske om å få barn på nåværende tidspunkt”.
Jeg fikk med meg resept på smertestillende og kunne dra hjem. Nå visste jeg hva det var jeg hadde, og dere aner ikke, den gleden av å bare vite var så deilig. Nå kunne jeg endelig sette ord på smerten, og ikke bare si at jeg har vondt uten at noen tror på meg. Likevel var jeg litt lei meg, for kirurgen sa at jeg kunne kontrollere smertene ved å ta minipille, og om jeg ønsket barn så ville det ta litt tid. Jeg sluttet derfor på p-piller da jeg var ferdig med daværende brett og begynte ikke på minipille, i enighet med Joakim. Vi ville jo ha barn, og om det skulle ta tid, kunne vi like gjerne gi det en sjanse.
To uker senere får jeg mensen som vanlig. Jeg hadde veldig regelmessig mensen, og den kom ALLTID på dagen. Fire uker etter det er jeg gravid og testen viser positiv. Den lykkefølelsen som streifet gjennom kroppen min da er helt ubeskrivelig. Jeg kan få barn!! Og Joakim og jeg er en perfekt match!! Vi ble begge ekstremt glade og gledet oss til denne reisen.
Jeg har også lest at endometriose roer seg ned når man går gravid, så det var jo fint. Likevel har jeg fortsatt å ha smerter på høyre side av magen, som kommer og går. Jeg fikk konstatert på den ordinære ultralyden at jeg dessverre hadde en del cyster på høyre eggstokk som gir meg plager. Nå krysser jeg bare fingrene for at det ikke utvikler seg og at egglederen holder seg på plass! Jeg har virkelig ikke lyst til å ha så vondt igjen som i oktober, spesielt ikke med baby Ella i magen.
Endometriose, cyster, og generelt plager som kun vi kvinner har, er tabubelagt og for mange vanskelig å snakke om. Det er umulig å se sykdommen utenpå, og jeg opplever at det derfor er vanskelig for andre å tro på. Jeg har heldigvis klart å både fullføre 5 år med høyere utdanning og jobbe fulltid, men det finnes grader av tilstanden og mange som sliter mye mer enn meg. Jeg skriver ikke dette innlegget for å klage, men fordi jeg tror det er viktig å sette lys på plager vi kvinner kan slite med uten at det er så lett for omverden å se det. Hvis du vil lese mer om endometriose, kan du klikke deg inn på endometrioseforeningen, der er det mye nyttig informasjon!
Jeg håper dere har hatt en fin helg! Jeg har hatt en veldig fin helg med sol og venner.
Åh som jeg gleder meg til å bli mamma! Jeg kjente spark for første gang for noen dager siden! Baby Ella sparket på venstre side og det var tydelig at det var en liten baby som dyttet på meg innenfra. Merkelig men veldig fin følelse!
Jeg var på lunsj hos en venninne i dag, og når to av jentene har barn og to er gravide, så blir det mye gravid og mamma prat. Og da gleder jeg meg enda mer til baby Ella kommer. Det er så deilig å ha noen å dele erfaringer med, og å få tips av.
Termindato: 8. november 2019
Forandringer på kroppen: Magen ble plutselig stor! Ingen av buksene mine passer lenger. Jeg får ikke igjen glidelåsen på noen av de, og de uten glidelås strammer så inni h* at jeg ikke kan ha de på meg.
Formen min: Ganske bra. Nå sliter jeg med sure oppstøt og klump i halsen og trykk i brystet. Føles som jeg har noe som sitter fast i halsen hele tiden.
Humøret mitt: Veldig bra! Jeg er blid og generelt fornøyd med livet.
Søvn: Våkner som regel i 4-tiden hver dag, og sovner igjen. Forbereder kroppen seg til en baby som skal holde meg våken?
Cravings: Ingenting.
Vektøkning: Jeg har gått opp ca. 7 kilo.
Neste kontroll: Neste kontroll er hos jordmor den 1. juli. Denne gleder jeg meg til for da kan jeg høre om jeg kan få utskrevet medisin mot sure oppstøt.
Andre tanker: Jeg er som sagt veldig glad i å planlegge ting tidlig, så jeg har begynt å se på seng og vogn og alt. Vi skal nok kjøpe det som kan kjøpes brukt på Finn, som feks seng. Men jeg vil ha ny barnevogn og bilstol.
Endelig kom altså sommeren. Jeg håper den varer i mer enn en dag, men jeg tror det ikke før jeg ser det! Uansett så er sommeren favorittårstiden min, og jeg gleder meg til flere dager med sol og varme, enten det blir her hjemme eller på ferie. Det jeg liker best med sommeren er at jeg ikke trenger å gå i jakke eller i strømpebukse, og det er jo deilig nå når jeg blir større og magen vokser. For den vokser i rekordfart! Plutselig poppet den ut.
I dag har jeg tilbrakt deler av dagen i parken med en venninne. Jeg har vært litt mye sliten i det siste og ikke orket å gjøre så mye, så det er deilig når sola kommer frem på en lørdag så jeg orker å gå ut.
Parklivet er så deilig! Jeg tror det må være noe av det beste med sommeren. Å sitte på et pledd med litt godt å drikke og spise, og bare nyte livet.
Etter en tur i parken har jeg brukt tiden på tur med Cleo og på å shoppe litt nye klær. Ingen av buksene mine passer lenger så jeg var nødt til å kjøpe litt nye ting. Jeg tenkte å lage et “siste innkjøp” innlegg, hadde det vært gøy?
Det å være en “offentlig” person har både gode og dårlige sider. Da programmet Gift ved første blikk gikk på TV så var det veldig mange som hadde en mening om alt, særlig om forholdet til meg og Joakim. Hvis du gjør en feil som en offentlig person, vil mange ha en holdning rundt det og si sin mening om det.
Jeg får fortsatt daglig meldinger på instagram og facebook fra folk jeg ikke kjenner. Hver gang jeg ser at jeg har fått en melding, får jeg klump i magen og tør nesten ikke å åpne den. Grunnen til dette er at da Gift ved første blikk gikk på TV så var det mange som kommenterte forholdet vårt på diverse sosiale medier og forum og skrev at jeg ikke fortjener Joakim. At jeg er en bortskjemt prinsesse som bare kan peke med fingeren og få alt jeg vil. At jeg er en bitch som oppfører meg slik og at jeg er en skam for kvinner generelt, og at de hadde vært redd meg hvis de var i forhold med meg.
Jeg reagerte spesielt på en melding jeg fikk fra en ukjent person på facebook. Jeg har valgt å blokkere vedkommende fordi jeg synes det er ufyselig at noen kan tillate seg selv å skrive noe så slemt til en annen person. Jeg husker da jeg fikk meldingen så fikk jeg klump i halsen og begynte å gråte. Det var etter “pommes-frites” episoden ble vist på TV. Jeg hadde aldri trodd at noen skulle synke så lavt som å sende meg en slik melding.
Ja, vi hadde kanskje et par episoder hvor vi var uenige og jeg ikke var fornøyd med utfallet. Jeg var kanskje litt krass mot Joakim til tider, men det er vel hans jobb å fortelle meg når jeg går for langt, og ikke de som ser på og ikke kjenner oss som par i det hele tatt?
Joakim og jeg ble kjærester veldig tidlig. Og selv om det var flere ganger under programmet hvor det så ut som om vi kom til å gå fra hverandre, så hadde vi aldri gått fra hverandre. Vi var begge enige om at vi skulle være sammen og vi skulle takle medgang og motgang sammen. Det var aldri et alternativ å gå fra hverandre, verken da og i hvertfall ikke nå.
Nå har jeg heldigvis klart å riste av meg det verste, men jeg tenker fortsatt litt på hva som får folk til å være så slemme. Jeg har kanskje vært litt mer emosjonell enn vanlig i det siste og tenkt på sånne ting, selv om det er en stund siden det skjedde nå. Jeg vil likevel fortsette å dele fra livet mitt og vårt, for jeg har bevist for meg selv tidligere at jeg er sterk og at ingen kan knekke meg.
Jeg vil bare si at jeg setter utrolig stor pris på alle de hyggelige meldingene jeg har fått, det varmer virkelig mitt hjerte. Og jeg beklager hvis jeg ikke har fått svart alle. Takk for at du har troa på oss ♡
I dag har Joakim og jeg vært i parterapi. Vi har vært i terapi i snitt annenhver uke siden vi giftet oss. Dette har vært i regi med Gift ved første blikk og vi er utrolig takknemlige for at vi har fått dette tilbudet. Ting går generelt veldig bra med oss om dagen, men det er likevel deilig å snakke med en psykolog som kjenner oss og vet hvilke feller vi kan gå i.
I dag snakket vi om det å være gravid og hvordan vi begge oppfatter det. Vi kom også inn på dette med redebygging og det biologiske aspektet rundt det.
Jeg har jo allerede mast på Joakim om at vi må dra og kjøpe barnevogn og bilsete og klær og badebalje og brystpumpe og alt. Han må jo tro jeg er helt gal. Det er jo hele fem måneder til baby Ella kommer. Men, det er mitt første barn og det biologiske drivet i meg vil bygge et rede til babyen min. Det finnes biologiske bevis for dette – en mor har et sterkt instinkt til å forberede huset, eller “bygge rede” før babyens ankomst. Stakkars Joakim som må høre på dette i fem måneder til!
Jeg er jo, for dere som har fulgt med eller kjenner meg, veldig glad i å planlegge ting i god tid. Har jeg for eksempel en oppgave som har frist om to uker, så skriver jeg den i dag og retter heller på den resten av tiden. Så jeg dro med meg Joakim på Barnas Hus allerede dagen etter vi fant ut at vi venter en jente. Til mitt forsvar så klarte jeg i hvertfall å vente til etter ultralyden 😂
Vi så på barnevogner og prøvde ut litt forskjellige i butikken. Vi så også på andre ting vi kunne tenkt oss til baby. Det er mye annet vi ønsker oss, men sånn ser foreløpig ønskelisten til baby Ella ut!
1. Emmaljunga NXT90 Lounge Grey 2. Stokke Tripp Trapp Hazy Grey 3. Stokke Tripp Trapp Baby Set 4. Besafe bistol og base 5. Emmaljunga bilstoladapter
Det er vanskelig å dele dette innlegget, og jeg er ikke sikker på om det er det riktige å gjøre. Men jeg vil dele det med dere likevel, for jeg tror at åpenhet er viktig.
For noen dager siden fikk jeg en kommentar i kommentarfeltet om min far aksepterte at jeg giftet meg med en ikke muslimsk-mann. Det spørsmålet stakk mye dypere enn jeg trodde det kom til å gjøre. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg har syntes det har vært vanskelig å vokse opp i en flerkulturell familie, med en veldig religiøs far. Og å bli påminnet om at man ikke er god nok eller at man ikke er akseptert av sin egen far er enda vanskeligere.
Jeg har tatt mange valg min far ikke har vært fornøyd med. Jeg har gjort ting han ikke har vært så stolt over. Men jeg har vært en helt vanlig ungdom som har utforsket livet. Jeg har prøvd og jeg har feilet, og jeg har lært nye ting om meg selv og om livet. Jeg har fått mye kjeft for hvordan jeg har vært, og jo mer kjeft jeg har fått, jo mer opprørsk har jeg blitt. Ingen skulle fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet mitt, ikke engang min egen far. Jeg har stor forståelse for at vi har forskjellig syn på livet, og at vi ønsker forskjellige ting, men jeg bestemte meg tidlig for å gå min egen vei og tørre å være meg selv. Koste hva det vil koste.
Min far har enda ikke ønsket å møte Joakim. Han ser på bryllupet som noe jeg gjorde kun for å få oppmerksomhet. Han ser på ekteskapet vårt som et PR-stunt og det er enda en ting jeg gjør for å utagere. Dette er selvfølgelig ikke riktig, det ser jo alle rundt oss. Vi elsker hverandre og jeg har virkelig funnet en person som gjør meg en så mye bedre Sara. Joakim stiller alltid opp for meg og han er der alltid når jeg trenger han. Jeg har ikke pratet så mye med Joakim om min far, da jeg ikke har ønsket å blande han inn i familiedramaet vårt. Jeg har sagt det grunnleggende og at min far ikke ønsker å møte han. I hvertfall ikke enda. Joakim har respektert dette og han maser ikke på meg, og det viktigste av alt, han dømmer meg ikke ut ifra dette.
Det er selvfølgelig tøft at min far ikke ønsker å møte min mann, men hva kan jeg gjøre med det? Jeg vil ikke tvinge han til noe, og vil han ikke så vil han ikke. Jeg tenker jo da at det er hans tap. Nå er jeg gravid og har fortsatt ikke fortalt han at jeg er det. Det skal jeg gjøre før juli. Gjett om jeg gruer meg?
Det mest sårende er at pappa ikke gratulerte meg på 30-års dagen min som var i januar, og at han på et tidspunkt sa at han ikke ønsker å se meg. Det er sånt som setter spor i en. Selv om jeg er lykkelig og veldig glad for å være med Joakim, så tenker jeg innimellom på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg hadde føyet meg og gjort ting som min far ønsker. Men på en annen side, så er jeg glad for at jeg er så tøff som jeg er, for livet mitt hadde ikke vært så bra som det er nå hvis ikke jeg hadde tatt alle disse vanskelige valgene.
Så til deg som lurte på om jeg har fått støtte fra faren min i forhold til at jeg giftet deg med en norsk mann. Svaret er nei, det har jeg ikke fått. Men jeg lever livet mitt for meg, og ingen andre.
