God kveld ❤️

I det siste har det florert av negative kommentarer på diverse medier (spesielt på Kvinneguiden). Folk som ikke kjenner oss eller vet noen ting om oss, føler seg berettiget til å kritisere vårt valg av kjøp av leilighet. Det er VÅRT valg! Jeg vet jeg ikke burde bry meg og bare riste det av meg, men det går litt under huden på meg. Når det er sagt setter jeg uendelig stor pris på alle de hyggelige kommentarene jeg har fått ♡

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mye av kritikken går ut på at vi bor på bakkeplan, og at det er utrygt for babyen vår å vokse opp på Løkka. En ting som plutselig ble veldig viktig for oss er hvor vi skal bo, og vi ville gjerne finne en leilighet som det passet å få barn i. Vi både lette etter leilighet og kjøpte leilighet før vi ventet barn, men vi hadde i tankene at det kunne skje og ville ha en leilighet hvor det var enkelt å komme seg inn og ut med barnevogn osv. Et av mine ønsker var at jeg slapp å gå opp og ned lange trapper med barnevogn når den tid kommer.

For oss var valget lett – vi ønsket begge to å bo i byen hvor alt var tilgjengelig for oss. Det er ikke sånn at jeg har gitt Joakim et valg om at han MÅ flytte med meg til Løkka eller så blir det slutt. Det var sånn at vi tok et felles valg som voksne mennesker gjør, og begge hadde lyst til å bo sammen i byen.

Hver familie må ta sine valg basert på de tingene de synes er viktig. Selv har vi prioritert nærhet til jobb og tilgjengelighet til alt rundt oss. Det gir oss mer tid til hverandre og til barnet som kommer. Tenk på alle mulighetene vi har med barn i byen? Det tar oss 3 minutter til en stor og fin lekeplass i parken, det er flere barnehager rundt oss innen gangavstand, vi har døgnåpne butikker med kun noen hundre meters radius, og vi kan gå i hundre forskjellige retninger når vi skal gå tur med Cleo – istedenfor å gå den samme veien hver eneste gang. Og det viktigste av alt, vi trenger ikke å kjøre til butikken.

Vi har også tidligere sagt at vi mest sannsynlig kommer til å flytte ut av byen når ungen vår er stor nok til å begynne på skolen. Men hvem vet? Kanskje vi trives så godt her og blir? Ingenting er skrevet i stein. Og flytter vi, kan vi flytte ut av bygrensen og bosette oss i et koselig hus med liten hage. Men for nå, så bor vi i en leilighet vi trives veldig godt i, og det er vårt valg. Alle steder har sine gode og dårlige sider. Det viktige er at vi trives der vi bor og at vi er sammen.

Takk igjen for alle gode kommentarer ♡

Instagram HER

God morgen ❤️

Svaret på om vi vil vite kjønnet er ja. Likevel har jeg full forståelse for de som ikke ønsker å vite det, og synes det er ekstra spennende å vente og vil ha det som en overraskelse til babyen melder sin ankomst.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi ønsker å vite hvem det er som gjemmer seg i magen. Vi har allerede bestemt oss for navn, både om det blir en gutt eller om det blir en jente, og både Joakim og jeg ønsker å vite det som er mulig å vite om babyen før den kommer. Magefølelsen min har ikke sagt mye om hva som gjemmer seg i magen min, da den har vært ikke-eksisterende. Vi er nysgjerrige og ønsker derfor ikke å vente til november med å få vite kjønnet. Joakim og jeg er veldig enige om dette.

Det er vårt første barn, og nå er alt spennende i utgangspunktet: fødselen, ammingen, hvordan den nye tilværelsen som foreldre blir. Derfor ønsker vi å få å vite kjønnet, så vet vi ihvertfall noe om barnet som kommer. Det viktigste for oss selvfølgelig er at babyen er frisk.

Men om vi holder det hemmelig for dere har vi ikke bestemt oss for enda. Vi får vente og se hva vi føler når den tid kommer ♡

Følg meg gjerne på IG @sara.ij for hyppigere oppdateringer!

Instagram HER

God kveld ❤️

Helt siden vi fikk se baby på torsdag så har jeg tenkt mye på hvordan den har det og hvordan den ser ut. Nå gleder jeg masse til november og til å starte på reisen som mor! Jeg er i dag i uke 17 (16+5) og ultralyden den 7.juni nærmer seg. Det blir så fint å få sett babyen igjen og få bekreftet at alt står bra til med han/henne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Foreløpig termindato: 7.november.2019

Forandringer på kroppen: Magen har ikke vokst så veldig mye mer siden sist, så jeg gleder meg til den popper ordentlig ut. Puppene fortsetter å vokse, og jeg måtte kjøpe et nytt sett med amme bhér (igjen).

Formen min: Formen min har vært litt dalende i det siste. Jeg har slitt med en hodepine som kommer og går, og for bare noen dager siden fikk jeg et blodtrykksfall og svimte av. Jeg må være flinkere til å sette meg ned når jeg merker at jeg blir svimmel!

Humøret mitt: Humøret mitt har egentlig vært ganske stabilt i det siste. Har ikke merket så mye til hormonene på den fronten.

Søvn: Jeg sover som jeg alltid har gjort – veldig lett, men jeg er mye tidligere trøtt enn før jeg ble gravid.

Cravings: Asiatisk mat! Fortsatt potetgull.

Vektøkning: Jeg har fortsatt ikke veid meg, og aner ikke hvor mye jeg har gått opp. Mange av buksene mine passer fortsatt så tror ikke jeg har gått opp så mye. Blir spennende å se når jeg veier meg på sykehuset 7.juni!

Neste kontroll: Neste er ordinær ultralyd den 7.juni. Vi fikk jo se baby for noen dager siden, og det var helt fantastisk. Jeg gleder meg enormt til å se baby igjen! Og å få vite kjønnet da.

Andre tanker: Jeg tror det har begynt å gå opp for Joakim at han skal bli pappa. Jeg er glad han ble med meg på legevakten på torsdag så han også fikk sett babyen. Det er jo mye som skjer i kroppen min som han ikke ser, så jeg skjønner jo at det er vanskeligere for han å begripe tanken at det vokser et lite menneske inni meg, men med ultralyden vi hadde på torsdag og vår første ordentlige ultralyd i juni så tror jeg han forstår mye mer.

Ønsker deg en fabelaktig søndag ♡

Instagram HER

God morgen ❤️

Jeg håper dere har hatt en fin helg!

Jeg har hatt en litt hektisk, men veldig fin helg. Joakim fylte 40 år på fredag (hvem skulle trodd?!), så vi var ute og spiste middag med noen venner av han og familien hans. Det var veldig koselig!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har i noen uker nå planlagt overraskelsesfest for Joakim. Jeg vet hvor mye bursdagen hans betyr for han, og nå som han fylte 40 år tenkte jeg at det var en perfekt anledning å arrangere en skikkelig fest for han. Jeg inviterte vennene hans og vennene mine, og den fine Gift ved første blikk gjengen, og planla å ha festen i parken, hvis været holdt. Ble det dårlig vær hadde jeg tenkt å sende han ut på noe ærend, og så lure alle inn i leiligheten og overraske han der istedenfor. Det begynte å regne i det vi rigget opp, men sluttet heldigvis å regne da jeg skulle ned til leiligheten og hente Joakim! Takk gud for det! Vi bor kun et par minutter unna Sofienbergparken så det var helt perfekt å samle alle sammen rundt noen benker der, blåse opp ballonger, kjøpe inn griller og grillmat, og bare kose oss!

Jeg sa til Joakim at jeg skulle på café med et par venninner, men egentlig så var vi på butikken og handlet inn alt vi trengte. Så dro vi til parken og ordnet alt. Jeg gikk så ned til leiligheten og sa til Joakim at han skulle bli med på tur med Cleo. Jeg og Joakim går ofte tur sammen med Cleo så det var ikke noe nytt for han. Han ble med og på veien opp så han “40” ballongene, og sa til meg at det var hyggelig at noen andre også feiret 40 års dagen sin. Så så han to venninner av meg og sa: “åh der er x og x, hva gjør de her?”. Og da gikk det opp for han. Han felte noen tårer og jeg så at han ble overrasket og veldig veldig glad! Han hadde virkelig ingen anelse om at jeg arrangerte noe som helst for han (jeg er god til å ljuge, haha), og det var gøy å se hvor overrasket han ble.

Her ser dere noen bilder fra dagen! Jeg tror alle koste seg!

Tusen takk for en super fin dag ♡

Instagram HER

God ettermiddag ❤️

I dag da jeg ryddet litt i skuffer så oppdaget jeg at jeg kjøpte en gravidjournal for et par måneder siden. Den har gått helt i glemmeboka og jeg er så glad jeg fant den! Helt siden vi fikk se baby i går så har jeg tenkt mye på om det er en jente eller gutt, hvordan den ser ut, hvordan personlighet den har, og rett og slett bare gledet meg enda mer til november. Det var som en liten “wake-up call” å få se et levende vesen inni meg. Det kan virkelig ikke forklares, det må oppleves.

Gravidjournalen skal jeg definitivt begynne å skrive i. Jeg tror det blir en fin greie å se tilbake på om noen år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Journalen inneholder ting som tanker om graviditeten, 1. trimester, kroppen min, i ventetiden, etc. Jeg gleder meg både til å begynne å skrive i den og til å få fylt ut hele (for da kommer baby ♡).

Har du en gravidjournal du skrev i da du gikk gravid? Var den nyttig for deg?

Instagram HER

God kveld ❤️

I dag hadde jeg en veldig skremmende opplevelse. Jeg våknet opp tidlig på morgenen med skikkelig ille hodepine, tok en dusj og et glass vann, og dro som vanlig på jobb. På veien dit, på trikken, begynte jeg å føle meg litt dårlig så jeg tenkte jeg måtte gå av på neste stopp og få luft. Men neste stopp kom og gikk. Det svartnet helt for meg og jeg så ingenting og jeg husker ingenting. Jeg ble helt borte. Etter noen minutter begynte jeg å komme tilbake til hektene og kom meg av trikken. Der ringte jeg Joakim som kom og møtte meg, og vi dro sammen til legevakten.

Noen tester senere konstaterte legen med at jeg fikk et ortostatisk blodtrykksfall, som er blodtrykksfall i oppreist stilling. Jeg stod jo på trikken og blodtrykket bestemte seg for å falle drastisk. Det var så ekkelt og jeg håper virkelig ikke det skjer igjen, selv om legen advarte meg om at det kan skje flere ganger.

På legevakten ville legen gjerne sjekke at ting stod bra til med fosteret, så da kom hun inn med et håndholdt ultralydapparat. Vi fikk se hjertet dunke for første gang og det var heeeeelt fantastisk ♡ Lille babyen vår var våken og sprelte rundt der. Det var så godt å se at den var der og at hjertet dunka. Herregud for en følelse. Nå gleder jeg meg enda mer til å finne ut om det er en jente eller gutt!

Jeg dro hjem og hvilte resten av dagen. Tror jeg hadde godt av det. Hodepinen sniker seg innpå stadig vekk, men heldigvis fikk jeg bekreftet at det skyldes hormoner og at det ikke er noe farlig.

Håper alt står bra til med deg ❤️

Instagram HER

God kveld ❤️

Jeg har lyst til å vise dere leiligheten vi har kjøpt, så her kommer et stort bildedryss! Leiligheten går over to plan: første etasje og kjelleretasje. I første etasje har vi toalett, gjesterom, kjøkken og stue. I kjelleretasjen har vi tv-stue, bod, bad og soverom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Følg meg gjerne på instagram sara.ij for hyppigere oppdateringer ♡

Instagram HER

God kveld ❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første bryllupsdag: bryllupet var vel overstått, og vi skulle nå få vite hvor vi reiser på bryllupsreise. Vi hadde begge uttrykt et ønske om å reise til varmere strøk. Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise til Barcelona, for jeg hadde hørt så mye fint om byen og jeg hadde aldri før vært der. Så jeg tenkte at det hadde vært hyggelig å dra dit med min nye mann, å gå rundt og utforske byen sammen.

Produsenten kom inn på vår suite, og det første han sa var: ikke bli skuffet nå, Sara, men dere skal ta tog til bryllupsreisen. Neeida, jeg skulle ikke bli skuffet, men tog?! Hvor er det vi egentlig skal? Det viste seg at vi skulle til Gålå. Gålå, av alle steder. Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet, selv om jeg sa at jeg ikke var det.

Men hvorfor Gålå? Ekspertene ville gi oss en skikkelig utfordring. De ville se oss jobbe, og de ville se hvordan vi taklet både fjelltur og brupendling. Jeg er jo som kjent verken en badenymfe eller en fjellgeit. Jeg er glad i storbylivet. Jeg har også en mistanke om at de sendte oss på togtur fordi Joakim jobber i NSB, men det er bare en antakelse. Kunne du ikke jobbet i SAS i stedet, Joakim?

Vi kom oss avgårde noen dager senere. Trøtte og slitne etter å ha flyttet alle tingene mine til Joakim, men vi dro dit med godt mot. Toget var minst halvannen time forsinket, og vi satt på hvert vårt sete og kjedet oss – skikkelig. Hvordan skulle dette gå, tenkte jeg.

Vi kom omsider frem til Gålå, etter å ha inntatt en deilig frokost på toget som Joakim hadde handlet inn (med min hjelp). Bropendlingen kom som et lite sjokk. Enda en ting jeg virkelig ikke ønsket å gjøre. Jeg har hatt vannskrekk så lenge jeg kan huske, og å hoppe ned fra en bru med nettopp et vann under meg, var ikke en ønsket situasjon. Men jeg hoppet uten å tenke meg om to ganger. Det var så gøy og jeg gjør det gjerne igjen om jeg kan! Jeg følte meg tøff og jeg mestret virkelig situasjonen. Jeg måtte jo vise meg frem for Joakim!

Etter bropendlingen var det på tide å ta av seg jeansen og ta på seg ullundertøyet, for nå skulle vi gå tur. Vi skulle klatre opp Feforkampen; ikke det høyeste fjellet med sine 1160 meter, men nok til at jeg ble sliten. Det hjalp ikke på at det var kaldt på toppen, og Joakim absolutt skulle gi meg vottene sine. Det er jo som kjent ikke det jeg ønsket. Turen ned var ikke like morsom.

Under turen hadde vi et par romantiske middager hvor vi virkelig turte å være sårbare og åpnet oss for hverandre. Joakim delte litt fra sin barndom, og jeg delte litt fra min. Vi hadde allerede blitt et par. 

Vi ble ordentlig godt kjent på den turen og jeg har forstått i etterkant hvorfor de valgte å sende oss til Gålå. Vi fikk virkelig utfordret oss selv. Det har vært mange krangler også etter Gålå og votteepisoden, men allerede da lærte vi oss å kommunisere med hverandre og begynte å forstå hvordan den andre reagerer.

Takk for en fin bryllupsreise, Joakim ♡

PS. Vi var i Barcelona i februar.

Instagram HER

God morgen ❤️

De som kjenner meg vet at jeg ikke er såå opptatt av interiør osv. Jeg liker å ha det ryddig og rent hos meg, men sier selvfølgelig ikke nei til å bo fint også, men jeg er altså ikke så kravstor. Leiligheten vi bor i nå er nok det fineste stedet jeg har bodd på. Vi er blitt veldig glad i leiligheten allerede, selv om vi bare har bodd der i litt over en måned. Vi trives veldig godt i området og synes leiligheten er veldig fin.

Nå som det kommer en liten en i november, så har vi bestemt oss for å gjøre om gjesterommet til gjesterom og barnerom. Rommet er stort nok til å kunne deles opp, og Joakim som er så handy har lovet å gjøre ferdig dette prosjektet i sommer. Jeg ønsker meg et enkelt rom til lille baby, med lyse farger og enkle møbler og uten for mye dill dall. Vi har en ganske enkel stil i resten av leiligheten og jeg ønsker å videreføre dette til barnerommet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De første 6 månedene og så lenge baby trenger, skal den jo sove i samme rom som oss. Vi har god tid til å bygge om gjesterommet, men jeg ønsker å bli ferdig med det før baby kommer da jeg er sikker på at perioden etter baby melder sin ankomst vil være både krevende og stressende og vi vil rett og slett ikke ha tid til å bygge om gjesterommet.

Jeg gleder meg virkelig til å sette i gang med dette prosjektet, og til å finne ut sammen med Joakim hvordan det skal se ut og hvilke møbler vi skal kjøpe inn! Selv om Joakim skal gjøre all jobben (jeg skal hjelpe til der jeg kan), så synes jeg det er fint at vi kan bli enige sammen om innredning osv. Forholdet vårt er jo bygget på kommunikasjon og på at vi tar beslutninger sammen – det tror jeg er en veiene til et lykkelig forhold.

Instagram HER

God dag ❤️

Jeg husker dagen vi tok graviditetstesten utrolig godt. Vi kjøpte Clearblue sin graviditetstest, for den viser gravid/ikke gravid. Vi måtte ha det så tydelig som mulig, hvis ikke ville ikke Joakim tro på det. Den kvelden byttet vi på å le og gråte, eller Joakim gråt og jeg lo. Det skal mye til før jeg gråter, og det betyr ikke at jeg ikke har følelser eller var glad for at jeg var gravid, jeg er bare litt mer samlet enn Joakim. Den dagen ble jeg også bekymret for de neste 2 månedene. I følge diverse terminkalkulatorer var jeg allerede 4-5 uker på vei. Bekymringer om hvordan kroppen min ville takle svangerskapet, og om jeg kom til å spontanabortere var tilstede. Jeg bestemte meg fort for å legge alle bekymringer til side og si til meg selv: “uansett hvordan det går, så kommer det til å gå bra til slutt”. Jeg og Joakim hadde flere diskusjoner om hvorvidt vi skulle fortelle andre om graviditeten, spesielt før det hadde gått 12 uker og risikoen for spontanabort var lavere. Jeg var ganske bestemt på at det blir snakket altfor lite om spontanabort, og at jeg ville fortelle det til mine venner så jeg kunne få støtte i tilfelle det skulle gå galt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Endelig var jeg over 12 uker på vei og gikk sakte men sikkert inn i andre trimester. Jeg følte meg plutselig litt tryggere og en slags ro falt over meg. Det føltes som et magisk øyeblikk du venter på og plutselig så er du der. Nå gikk bekymringen over fra “jeg er redd for spontanabort” til “jeg kjenner ikke så mye, er jeg egentlig gravid?”. Jeg har vært ekstremt heldig og ikke hatt noe særlig av de kjipe symptomene som følger med et svangerskap. Ja, jeg har vært litt ekstra trøtt, men det kan jo skyldes lite søvn og stress. Jeg har fått større pupper, men det kan jo skyldes litt for mye godteri og potetgull den siste tiden. Jeg har lagt på meg litt rundt magen, men alle buksene mine passer fortsatt og jeg ser ikke så “annerledes” ut enn før vi testet positiv. Jeg har litt vondt i hodet innimellom, men ikke så vondt at jeg ikke klarer å være på jobb og leve et vanlig liv. Hodepinen kan jo skyldes for lite vann. Jeg er ikke den flinkeste til å drikke vann.

Er jeg gravid? Det spørsmålet har jeg spurt meg selv mange ganger. Jeg husker Joakim spurte jordmoren da vi var på vår første kontroll “tar dere ikke en ekstra graviditetstest?”. Svaret var nei; hjemmetesten er sikker nok.

Nå er det 18 dager til vi skal på ultralyd på sykehuset. For hver dag som går så føles det enda lenger unna. Det er nesten så jeg ringer en privatklinikk for å bestille privat ultralyd. Men jeg kommer nok ikke til å gjøre det; jeg har bestemt meg for å følge det offentlige tilbudet og fornuften i meg sier at jeg ikke har behov for “ekstra” hjelp, enda. Det eneste jeg vil ha er en sunn og frisk baby. Jeg må slutte å bekymre meg og stole på at babyen inni meg er sunn og har det bra – frem til noe annet er bevist. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde litt flere symptomer, men igjen, når jeg får se hjertet slå så kommer i hvertfall denne bekymringen til å gå over. Jeg har jo ikke hatt mensen siden januar, så jeg er nok gravid.

Alle kvinner er unike, og alle svangerskap er forskjellige. Jeg skal nyte min graviditet og håper du gjør det samme!

Instagram HER